Under pandemien brukte myndigheter verden over de virkemidlene de har for å stimulere økonomien. For å unngå en alvorlig økonomisk krise, ble det blant annet gitt redningspakker i form av skattelettelser og økte offentlige investeringer. I etterpåklokskapens lys ser vi at tiltakene fra denne ekspansive politikken ble videreført for lenge.
Renteoppgang verden rundt
Sentralbankene undervurderte inflasjonspresset som bygget seg opp, og lot rentene være svært lave for lenge. Det som skjer nå, er at det er blitt nødvendig å trykke hardt på bremsen ved å sette opp rentene raskt og mye. Renteoppgangen har vært sterk og rask både i Norge og internasjonalt. Norges Bank har hittil i år satt opp styringsrenten fra 0,25 til 2,25 prosent.
I USA er styringsrenten satt opp fra 0,00-0,25 til 3,0-3,25 prosent. Både i Norge og USA forventes flere renteøkninger fra sentralbankene den nærmeste tiden. Rentene i obligasjonsmarkedet bestemmes ikke av sentralbankene alene, men er i større grad styrt av markedene og deres forventninger til den økonomiske utviklingen. I Norge har renten på tiårige statsobligasjoner steget fra omtrent 1,7 til 3,8 prosent i løpet av 2022. I USA har den tilsvarende obligasjonsrenten steget fra omtrent 1,2 til 4,3 prosent. Den økonomiske og geopolitiske usikkerheten har i tillegg ført til økt risikopremie på selskapsobligasjoner.
De lave rentene blåste opp både aksjekursene og eiendomsprisene. Denne utviklingen er nå satt i revers. Kombinert med krigen i Ukraina og svake økonomiske utsikter, er dette en vond cocktail for aksjemarkedene. De globale aksjemarkedene (MSCI World i lokal valuta) er hittil i år ned omtrent 23 prosent. En konsekvens av krigen i Ukraina er en europeisk energikrise som følge av at russisk naturgass nærmest er kuttet fullstendig. Oslo Børs, som har et stort innslag av olje og gass, klarer seg bedre. Hovedindeksen er bare ned rundt 6 prosent.
Vet ikke hvorfor krona svekker seg
I valutamarkedene er dollaren sterk og krona svak. Amerikanske dollar (USD) har steget over 20 prosent mot den norske krona (NOK) i år. Euroen har til sammenligning bare steget 4 prosent mot NOK. Den amerikanske sentralbanken har satt opp rentene mer enn de fleste. Da blir det mer fristende å sitte med amerikanske dollar. I tillegg er dollaren et tilfluktssted i usikre tider.
Det er derfor ikke helt uventet at dollaren er sterk, men utslagene er merkelig store – USA har tross alt også sine problemer. Vi har egentlig ingen god forklaring på hvorfor norske kroner svekker seg så mye. Oljeprisen er høy, og norsk økonomi er bedre enn mange andre lands. Norges Bank setter også opp rentene ganske aggressivt for å redusere inflasjonen, noe som isolert sett skulle styrke norske kroner. Kanskje er det så enkelt som at markedsaktørene bare selger unna en liten valuta i usikre tider.