Tobias Torrissen og familien tilbragte sommerferien i en leilighet i Alicante. Men der mange ville flydd, valgte familien å reise med tog til Sør-Spania.
– Vi var på interrail i fjor og det fungerte så bra at da vi skulle på tradisjonell sydenferie i år var tog førstevalget. Det er bedre plass, mer miljøvennlig, og det er veldig sjelden du kan sitte i mange timer med barna dine og prate med dem. Den saktetiden føles verdifull, sier han.
Etter en lang periode hvor vi har flydd mye ser det nå ut som om toget gjør et slags comeback. Christoffer Ringnes Klyve i Framtiden i våre hender tror det handler om en økt miljøbevissthet og at vi fremover vil sette mer pris på selve reisen.
– Jeg tror folk vil ønske å reise sakte og oppleve underveis. Så det blir nok mer vanlig at ferien begynner når du starter reisen, ikke når du er ferdig på flyplassen eller har kommet fram. Jeg tror også det er et spørsmål om tid før noen setter opp chartertog igjen, hvor du kan gå på en togvogn i Oslo og våkne opp der du skal, sier han.
Elektriske fly
Tog er mer miljøvennlig enn fly fordi de bruker mindre energi per passasjer og ofte er elektriske. Kunne flyene flydd på fornybar energi ville miljøavtrykket blitt redusert betraktelig.
– Noe av det det er mest «hype» om nå er elektriske fly. Her forskes det intenst, men tidshorisonten er uviss. Det som er fantastisk med dagens flybrensel er at energitettheten er så stor. Elektriske batterier er tunge og det vil ta lang tid før vi ser store fly, med plass til hundre passasjerer, som er elektriske, sier Niels Buus Kristensen, forskningsleder i Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Han forteller at på en luftfartsmesse i Paris i juni var en av de store nyhetene at et israelsk selskap har utviklet et elektrisk fly, med rekkevidde på 1000 km og plass til ni personer. Flyet forventes klar til levering om tre år.
– Norge er velegnet for elektriske fly, vi har fjell og fjorder som gjør det kostbart å bygge infrastruktur på bakken. Elektriske fly vil løse klimaproblemene så lenge strømmen de bruker er basert på fornybar energi, sier han.
Hyperloop
Med stort fokus på miljø og store teknologiske fremskritt kan vi i fremtiden reise med transportmidler vi ikke kjenner til i dag.
– Det er mange fantastiske ting det forskes på som vi ikke vet om kommer til å bli noe av. Det er to faktorer som avgjør hvilke løsninger fremtiden vil bringe. Det ene er om det blir tilstrekkelig sikkert. Det er viktig at nye måter å reise på ikke skader eller tar livet av folk. Det andre er om det blir for kostbart, sier Kristensen.
Noe av det det forskes på er hyperlooper, som går ut på å sende en kapsel med mennesker gjennom et rør med nestenvakuum.
Foreløpig er det bygget korte testrør i USA og tanken er at både varer og mennesker skal kunne fraktes i rørene.
– Fordelen med hyperloop er at du kan få veldig høye hastigheter, fordi du eliminerer luftmotstanden. Hyperloop trenger samme type infrastruktur som tog. Kan du få like høye hastigheter som fly, kan det erstatte fly alle steder man ikke trenger å krysse et hav, sier Klyve.
Droner og selvkjørende biler
Dersom du har sett fremtidsfilmer har du sikkert sett flyvende biler som kjører rundt på ulike nivåer i byene. Såkalte velocoptere eller dronehelikoptere har ikke Klyve tro på i fremtiden.
– Med en gang du får for mange av dem i lufta samtidig blir det veldig farlig. Jeg tror ikke det kommer til å fungere i noen skala før vi har en velprøvd selvkjøringsteknologi og fjerner den menneskelige faktoren. Foreløpig er det for farlig til at noen kommer til å gjøre det i en særlig skala, sier han.
Det Klyve og Kristensen derimot har stor tro på er selvkjørende biler. Her er infrastrukturen, det vil si veiene, mobilnettet og satellitter, allerede tilgjengelig og de første bilene er allerede på veiene. Kanskje det ikke er lenge før du kan pakke bilen full av bagasje, plotte inn hvor du vil reise, legge deg godt til rette i bilen og sove til du kommer fram.
– Hvis bilene blir så avanserte at de kan kjøre selv, må de være minst like sikre som når mennesker fører bilene. Da kan man forestille seg at det blir så sikkert at man ikke trenger bilbelte, eller kan ligge ned eller sitte i andre posisjoner i bilen. Det gir helt nye måter å bruke bilen på. Den kan brukes av personer uten førerkort eller flyttes tom til der den trengs, sier Kristensen.
Automatisering
I tillegg til selvkjørende biler vil andre fremkomstmidler trolig være automatiserte, det vil si at de kjører uten fører.
– En av grunnene til at flyene er store i dag er at passasjerene spleiser på pilotens lønn. Flyene er allerede automatiserte og kan fly hele veien på egen hånd. Likevel har de med piloter i tilfelle noe går galt, sier Kristensen.
Dersom behovet for en fører forsvinner, vil det bli billigere å sette opp flere avganger med mindre kjøretøyer og farkost. Dette kan åpne for helt nye konsepter i kollektivtrafikken.
– Dersom man for eksempel får automatiserte ferger, som det forskes en del på, kan vi få avganger døgnet rundt fordi vi ikke trenger betale noen for å jobbe på dem. I Norge, hvor det er mange fjorder, kan det fungere veldig bra, sier Kristensen.