Amazonas brenner, vi når nye rekorder i høye temperaturer og nedbørsmengder, den ene rapporten etter den andre konkluderer med at vi bør være veldig bekymret. Likevel fortsetter de fleste av oss å leve som før.
– Vi mennesker er laget slik at vi beskytter oss selv for informasjon vi ikke klarer å håndtere. Vi har alle en dødsdom over oss, men vi klarer å leve likevel. Dersom vi skal fungere i det daglige, må vi unngå å bli paralysert over det som kan komme til å skje, sier Erik Næss, psykolog ved AFF og faglig rådgiver for KLP.
Han sier at vi får angst eller opplever frykt når vi er redd for noe. Angst oppstår når trusselen er mer diffus og ofte lenger unna, mens frykt oppstår når trusselen er nær og reell.
– Klimakrisen er mer diffus. Endringene skjer sakte og ofte langt unna. Det trigger angsten, som er lettere å fortrenge enn frykt. Når klimainformasjonen kommer, er det ubehagelig å ta den innover seg, og mange finner derfor måter å ufarliggjøre informasjonen på, i alle fall i øyeblikket.
Skyver på ansvaret
Selv om klimatrusselen er diffus, er det mye informasjon om hva hver enkelt av oss kan gjøre for klimaet. Vi bør fly mindre, spise mindre kjøtt og redusere forbruket.
– Det er lettere å undervurdere informasjonen man får enn å endre livsstil. Og det er veldig menneskelig ikke å ta konsekvensene av informasjon man ikke liker. I stedet for å endre livsstil finner vi heller unnskyldninger for å la være, sier Næss.
En annen forsvarsmekanisme er å skyve ansvaret over på andre. Den enkelte av oss kan føle at det vi gjør ikke har så mye å si og at ansvaret bør ligge på politikere, som har mer makt og mulighet til å gjøre større endringer. Men en utfordring er at ledere over hele verden må samarbeide for å løse
klimakrisen.
Begynn i det små
Hvis angsten går over til frykt, det vil si at klimakrisen kommer tett på, øker sannsynligheten for at vi endrer livsstil og gjør flere miljøvennlige valg.
– Vi er ikke der ennå. Jeg tror det må ganske dramatiske endringer til, for eksempel at det blir mye mindre tilgang på mat, at fryktelig mange må skifte bosted eller at det får store økonomiske konsekvenser. Så lenge det ikke er slik, vil de fleste fortsatt la være å gjøre store endringer i eget liv.
Erik Næss mener det likevel er noe som kan fremskynde prosessen. Hvis du begynner i det små, kan det ha effekt på psyken og forståelsen.
– Det er enklere å endre handling enn å endre holdning.