Andreas Hompland er ute på en av sine utallige løpeturer. Vi møter han på Beierbrua på Sagene i Oslo. Svetten pipler forsiktig i panna. Han tar seg tid til en kort prat i starten av løpeturen, og reflekterer gjerne litt rundt hva det innebærer å være pensjonist.
– De som er pensjonister har ingen annen fellesnevner enn at de har inntekt fra noe annet enn fast arbeid. Jeg ser ikke på meg selv som pensjonist, jeg er frilanser og NAV-stipendiat. Og så sper jeg på med kåseri og er fast spaltist i Dag og Tid. Jeg utnytter kompetansen jeg har som senior, sier Hompland, som jobber best mellom klokken 12 og 16 og midnatt og fire.
Med bakgrunn som sosiolog, skribent og spaltist fra blant annet Dagbladet og Runner’s world har han gitt ut egen bok om det å løpe. Han er fartsholder på Oslo maraton og har løpt fast i ti år med ballongen som tilsier en sluttid på 3 timer og 30 minutter. Selv pleier han å si at han springer for å holde ut et ellers usunt liv. Fast rituale etter en av ukens mange løpeturer er først boblebad, så sigar og øl i godstolen.
– Jeg løper etter lystprinsippet og må bare ha det. Jeg har planer om å toppe løpeformen igjen når jeg blir 75 år. Da skal jeg være i toppen i min klasse på Oslo maraton, sier han og fisker frem en nikotintyggis fra drikkebeltet.
Han finner også tid til reise og hytteliv. Hvert år er han og kona tre uker i Hellas. I tillegg tilbringer han tid på hytta, som de deler med hans søster.
73-åringen er tydelig på at med stigende alder er du avhengig av kontinuitet i det du driver med. Det gjelder både fysisk og intellektuelt. Mottoet er at det gjelder å holde seg i gang for å holde ut.
– Hvilket råd har du til de som nærmer seg pensjonstilværelsen?
– En gjennomsnittlig norsk pensjonist har alle muligheter til å gjøre det de selv ønsker. Det er viktig å holde seg i aktivitet med turgåing og gjerne litt lett styrketrening. Passe på helsa så du forsinker det kroppslige og mentale forfallet.
God økonomi
Agnes Bergo i Pengedoktoren tror fremtidens pensjonister generelt vil ha god økonomi når de går over i pensjonisttilværelsen.
– I dag har de fleste familier hatt to jobber og to pensjonsopptjeninger. De ligger an til en bedre økonomi enn tidligere generasjoner hvor en var hjemmeværende eller jobbet deltid, sier Bergo.
Men det kan bli større forskjeller blant pensjonister i fremtiden. Hun mener at de som er bevisst på valgene de gjør, kan få bedre økonomi enn de som ikke bryr seg. Det blir enda viktigere for den enkelte å forstå konsekvensene av sine valg og å velge riktig.
– Er du under 50 år og har innskuddspensjon, må du sørge for at hele eller størstedelen av pensjonen din står i aksjer. Er du så heldig at du kan velge mellom arbeidsgivere, må du huske at pensjon er en del av lønnen. De som mestrer valgene, vil ha høyest levestandard.
Ole Petter Nyhaug er ansvarlig for trendanalyse i Opinion. Han mener forskjeller først og fremst vil handle om arv.
– De som er pensjonister om 20 til 30 år vil ha arvet den generasjonen som fikk være med på hele boligprisoppgangen de siste 20 årene. Dermed vil det store klasseskillet gå mellom de som har arvet gjeldfrie eiendommer og de som ikke har det, sier Nyhaug.
Agnes Bergo mener det alltid er lurt å spare, men er skeptisk til rene pensjonsspareprodukter.
– Hvis du sparer langsiktig i aksjefond, kan det bli en sparekapital som kan brukes til pensjon. Jeg er også tilhenger av å nedbetale gjeld. Å være gjeldfri den dagen du slutter å jobbe, er den beste pensjonssparingen du kan ha.
Mer på seg selv
De eldre generasjonene kommer til å bruke mer penger på seg selv, og pengedoktoren sier pensjonister har lov til å bruke alt de eier på seg selv.
– De behøver ikke ha dårlig samvittighet for det. Mange har hjulpet barna med boligkjøp underveis. Når barna får hjelp i etableringsfasen, kan de ikke vente stor arv i tillegg. Pensjonistene skal også leve.
Hun råder ellers pensjonister til å jobbe så lenge det er gøy og så lenge helsa tillater.
Ole Petter Nyhaug tror at noen vil etterlate seg mye arv, mens andre ikke. Men det vil være flere enn i dag som bruker mye av sin inntekt, pensjon og oppsparte midler på seg selv, for eksempel på egen eldreomsorg og på opplevelser, reiser og livskvalitet generelt.
– Jeg tror flere vil gi forskudd på arv, overføre for eksempel boliger de har arvet fra sine egne foreldre til sine barn, og dermed være «ferdig» med arven og kan bruke mer av egne midler på seg selv med god samvittighet, sier Nyhaug.
– Jeg tror ikke vi vil se at en betydelig andel vil bruke opp alt. Folk vil være like opptatt av å ta vare på barna sine som i dag, kanskje til og med mer i fremtiden på grunn av usikkerhet om det er nok pensjonsmidler igjen til barna når de blir eldre.
Drømmer om å reise mer
48 prosent av de spurte i en befolkningsundersøkelse Opinion har utført for KLP, drømmer om å reise mer når de blir pensjonister.
– Mer reiser, mer opplevelser, mer penger brukt på barn, barnebarn og familien i form av reiser og ferier med familien. Og ikke minst mer brukt på egen eldreomsorg og livskvalitet, gjerne i leiligheter og felles boligkomplekser med alle tjenester «innebygget» og med større vekt på selvstendig liv med sosiale fellesskap, sier Ole Petter Nyhaug.