Fra nyttår tjener alle med offentlig tjenestepensjon som er født i 1963 eller senere opp pensjon i tråd med endrede regler, som ble avtalt mellom partene i arbeidslivet og regjeringen i 2018. Er du født i 1963 eller senere, tjener du fra 2020 opp tjenestepensjon for alle år i arbeid, slik som folketrygden.
- En stor gruppe arbeidstakere har et yrke som gir rett til tidligpensjonen ved særaldersgrense. Det betyr at de har rett og plikt til å gå av med pensjon ved 60- eller 65- års alder. Dette gjelder for yrkesgrupper med stor belastning, som sykepleiere og renholdere, eller fysisk eller psykisk krevende, som brannkonstabler og ambulansesjåfører, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Med avtalen fra 2018 må også reglene for de med særaldersgrense endres. Det var dette man håpet å komme frem til tidligere i år, inntil forhandlingene brøt sammen.
Løsning for de født i 1963 og senere
Er du født i 1963 eller senere, er en midlertidig løsning på plass. Tilhører du denne gruppen, skal du få en tidligpensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget fra du slutter å jobbe og frem til du blir 67 år. I praksis gir denne midlertidige løsningen deg den samme pensjonen som de som har gått av med pensjon ved særaldersgrense tidligere har fått.
- Den nevnte tidligpensjonen skal justeres for antall år i arbeid og gjennomsnittlig stillingsandel. Tjenestetiden som skal benyttes for å beregne tidligpensjon, skal være summen av medlemstid i offentlig tjenestepensjon, og kravet til full opptjeningstid settes til 30 år. Det tilsvarer tidligere pensjonsregler for de med særalder, sier Øyvind Røst.
Han viser til at den endelige løsningen for de med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere, kan bygge videre på denne midlertidige løsningen. Men det kan også avtales andre løsninger.
Pensjonsøkonomen sier at i avtalen fra 2018 var partene enig om at de som har ti år eller mindre igjen i yrkeslivet fra sist nyttårsskifte ikke skulle komme dårligere ut. Dessuten har vi 85-årsregelen, som betyr at en person med særaldersgrense kan gå av tre år før aldersgrensen dersom summen av alderen og opptjeningstiden er 85 år.
I 2018-avtalen legges det også opp til at de som har særaldersgrense og som er født i 1963 eller senere, også skal få opptjening etter reglene som gjelder fra 2020.
- Utfordringen blir å finne en løsning som gir de med særalder som må gå av tidlig, en tilstrekkelig livsvarig pensjon, samtidig som løsningen ikke skal gi for høy pensjon (bli for dyr) til de som jobber lenger, sier Røst.
Partene startet opp forhandlinger om en langsiktig løsning i oktober 2019. Den 12. februar 2020 ble det brudd i forhandlingene mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om pensjonen for de med særaldersgrense.
Hva med de som er født før 1963?
For de som er født før 1963 videreføres reglene fra tidligere, både for de som har ordinær aldersgrense og særaldersgrense.
- Har du særaldersgrense, kan du derfor som hovedregel gå av med en tjenestepensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget fra du slutter og frem til 67 år, men det forutsetter at du har full opptjening, sier Øyvind Røst.
Alle som har særalderspensjon før 67 år, får alderspensjon fra 67 år. Samlet alderspensjon fra 67 år kan bli både høyere og lavere enn 66 prosent avhengig av opptjening og når du er født.
Plikten til å slutte ved særaldersgrensen kan bli fjernet
Regjeringen har forslått at plikten til å fratre en stilling med særaldersgrense skal fjernes. Dette er foreløpig ikke vedtatt, men forslaget hadde høringsfrist 25. september, og det er ventet at høringen følges opp med et lovforslag til Stortinget.
Dette mener Spekter og Unio om særaldersgrenser
Vi spurte Spekter og Unio om hvordan de ser på situasjonen for de med særaldersgrense.
- Det er nå på høy tid at alle særaldersgrenser gjennomgås, og det er beklagelig at det ikke ble enighet om tilpasning av pensjonsreglene for arbeidstakere med særaldersgrenser tidligere i år. Det sier sjeføkonom Stein Gjerding i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som blant annet organiserer de offentlige helseforetakene. Han mener at dagens aldersgrenser stammer fra en tid der arbeidslivet og folks helse var annerledes enn i dag.
- Særaldersgrenser som ikke har en god nok helsemessig eller sikkerhetsmessig begrunnelse bør avvikles. Videre må de grensene som fremstår som for lave i forhold til økt levealder bli hevet, mener han.
På den andre siden av bordet, organiserer Unio blant annet sykepleiere. Sjeføkonom Erik Orskaug sier dette om hvordan arbeidstakerorganisasjonen ser på særalder:
- Unio har hele tiden kjempet for at de som må gå av tidligere enn andre arbeidstakere på grunn av belastning og risiko i yrket, skal ha en like god livsvarig pensjon fra 67 år som de som har ordinær aldersgrense. Dette er yrkesgrupper det vil være økende etterspørsel etter, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.
Om forhandlingsbruddet tidligere i år, uttaler Orskaug at Unio konstaterer at regjeringen ikke var villig til å sikre de aktuelle gruppene gode livsvarige pensjoner innenfor rammen av levealdersjustering, og i tråd med pensjonsavtalen mellom arbeidslivets parter og regjeringen fra mars 2018.