Brødrene Preben og Petter brenner for ungdom og vet de kommer til å ha en trygg jobb. Men pensjon har de ikke tenkt så mye på.
– Hva som er drømmejobben? Hm. Det er vanskelig å svare på. Det er i alle fall å kunne jobbe med mennesker. Noe som er spennende, men som samtidig betyr noe for noen.
Ulrik Stranger-Johannessen rydder etter barna på Voksen skole. Han har vært her en knapp måned, den første faste jobben i et langt arbeidsliv. På aktivitetsskolen får han jobbe med mennesker, slik han vil. Én-til-énoppfølging i spesialklassen, der Ulrik har særlig ansvar for å sette barna i aktivitet; turer, gym og forming, disco hver fredag.
– Jeg trengte jobb, søkte her, dro på intervju og fikk et tilbud jeg takket ja til. Det er en type jobb jeg tror alle hadde hatt godt av å prøve. Jeg har i alle fall lært at alle har forskjellig utgangspunkt i livet.
Pensjonsordningen viet han ikke en tanke i jobbintervjuet. Ikke så nøye heller, synes han. Ikke ennå.
– Jeg burde kanskje gjort det? Jeg har jo hørt at det offentlige er bra. Men det viktigste for meg akkurat nå er at jeg trives i jobben – og det gjør jeg, forteller Ulrik.
Det er ikke uvanlig. KLPs undersøkelser viser at kun 33 prosent sjekket pensjonsordningen sist gang de fikk ny jobb.
Store variasjoner
KLPs pensjonsekspert Natalia Ebbesen mener imidlertid det alltid er lurt å være bevisst på hvordan pensjonsordningen er når man starter i ny jobb. Det er tross alt noe som blir spart på vegne av deg til den dagen du ikke kan jobbe lenger, og er et tillegg til det som spares i folketrygden.
– De fleste er opptatt av lønn, men man må også ta tjenestepensjon i regnestykket. Her er forskjellene store, og det vil kunne gjøre betydelige utslag på din fremtidige økonomi.
Hvilken pensjonsordning man har på arbeidsplassen avhenger gjerne av størrelse på bedriften og hva de har råd til og hvilket regelverk de er bundet av.
– Flere arbeidsgivere er tilsluttet en tariffavtale som setter krav til ansattes pensjonsordning, andre står friere til å velge.
Offentlig eller privat?
Ordningen med offentlig tjenestepensjon er derimot standardisert, livsvarig, sikrer deg muligheten til å gå av tidlig og gir en ekstra økonomisk sikkerhet om du blir langvarig syk eller dør. Er det en ren pensjonstabbe å ikke jobbe i det offentlige?
– Det er ingen tvil om at det er gode og trygge ordninger i offentlig sektor. Arbeidsgivere betaler mellom 15 og 20 prosent av lønna på vegne av sine ansatte og arbeidstakere blir i tillegg trukket to prosent av sin lønn. Den obligatoriske tjenestepensjon i det private blir en blek sammenlikning, selv om det helt klart finnes flere arbeidsgivere som har gode ordninger for sine ansatte sier Ebbesen.
I offentlig sektor har du rett på pensjon etter tre års opptjening. Det spiller ingen rolle om det er sammenhengende eller tre år til sammen gjennom livet. Er du født etter 1962, trenger du bare ett års opptjening. Og jo lenger du jobber, jo mer får du. Bytter du jobb innenfor offentlig sektor, vil du fortsette å bygge på pensjonsopptjeningen på samme måte som om du jobbet på samme sted.
– I privat sektor er det litt annerledes. Loven tilsier at man har rett på pensjonskapitalbevis etter tolv måneder. Hvis du bytter jobb noen ganger, får du flere slike beviser. Det er lurt å samle dem hos én leverandør, slik at du slipper å betale flere forvaltningsgebyrer.
Haster ikke
Ulrik forstår at han en dag må ta noen valg for å sikre en god fremtid. Og han er flink med penger, sparer heller enn å bruke opp hele lønna. Ingen forbrukslån eller andre økonomiske risikosporter.
– Jeg tror ikke jeg kommer til å tenke særlig mye på akkurat pensjon før jeg er litt mer etablert. Jeg vet jo hva det er, og at de valgene jeg tar nå har betydning for meg en dag. Neste gang kommer jeg nok til å sjekke litt bedre, sier han.
Samtidig haster ikke egen pensjonssparing når du er så ung som Ulrik, selv om du plutselig har mer penger å rutte med enn før.
– Første jobb betyr gjerne mer stabil inntekt, men det følger ofte med nye utgifter også. Første mål bør være å
kjøpe bolig, og å lage en buffer som kan dekke utforutsette utgifter. Når man ser hva man sitter med igjen etter at alle regningene er betalt, kan man starte med en form for langsiktig sparing. sier Ebbesen i KLP.