Slik levealdersjusteres pensjonen

Hva betyr levealdersjustering for pensjonen?

Det betyr at pensjonen blir lavere for yngre årskull om de vil ta ut pensjonen fra samme tidspunkt som eldre årskull. Ved å vente med å ta ut pensjonen, kan de yngre få like høy pensjon som de eldre.

Hvordan levealdersjusteres pensjonen?

Forskjellige alderspensjonsordninger blir levealdersjustert på forskjellige måter. I tillegg endrer leveraldersjusteringen seg med årskullene.

Gammel folketrygd og dagens offentlige tjenestepensjon (bruttoordningen) blir levealdersjustert med det som kalles forholdstall. Det gjelder alle som er født i 1953 eller tidligere.

Ny folketrygd blir levealdersjustert med  delingstall . Denne ytelsen fases gradvis inn fra og med 1954-kullet, slik at årskullene fram til og med 1962 vil få beregnet pensjonen både med delings- og forholdstall. Fra og med 1963-kullet blir levealdersjusteringen kun bestemt av delingstallene. Det gjelder både i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon.

En viktig forskjell på gammel og ny folketrygd er at i gammel folketrygd opptjener du en pensjonsrettighet («ytelse»), mens i ny folketrygd opptjener du en beholdning (pensjonssaldo). Dette er bakgrunnen for at man må benytte to ulike tall for å levealdersjustere pensjonen.  

Samordning er fradrag for folketrygd

Dagens offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) skal samordnes med ny folketrygd. Kullene 1954-1962 får en veid beregning av tjenestepensjonen, der en del er samordnet med ny folketrygd og en del er samordnet med gammel folketrygd.

Fra gammel til ny

• De som er født i 1954 får 90 prosent av folketrygden fra det som kalles gammel folketrygd og 10 prosent fra ny folketrygd. De får tilsvarende 90 prosent av offentlig tjenestepensjon samordnet med gammel folketrygd og 10 prosent samordnet med ny folketrygd.
• 1962-kullet får 10 prosent av alderspensjonen fra gammel folketrygd og 90 prosent fra ny folketrygd. De får tilsvarende 10 prosent av offentlig tjenestepensjon samordnet med gammel folketrygd og 90 prosent samordnet med ny folketrygd.

Først blir pensjonene beregnet som om du skal få hele pensjonen etter gammelt regelverk. Så blir pensjonen beregnet som om du får hele pensjonen etter nytt regelverk. Til slutt vektes hvor mye du skal ha fra hvert regelverk.

Grafen viser hvordan ny folketrygd og nye samordningsregler blir innfaset og hvordan gammel folketrygd og gamle samordningsregler blir utfaset.

Et nytt begrep

I beregningen av tjenestepensjonen, skal levealdersjusteringen skje med noe som kalles justeringstall. Det er et nytt begrep som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon. I praksis er det forholdstall eller delingstall.

Den delen av tjenestepensjonen som skal samordnes med gammel folketrygd skal levealdersjusteres med forholdstall (justeringstall utledet av forholdstall er det samme som forholdstallet). Den delen av tjenestepensjonen som skal samordnes med ny folketrygd skal levealdersjusteres med justeringstall beregnet av delingstall. Det er delingstallet på uttakstidspunktet dividert med 13,42.

Du kan lese mer om levealdersjustering, forholdstall og delingstall hos NAV.

Slik blir offentlig tjenestepensjon levealdersjustert og samordnet med ny folketrygd 

For mange vil det være enklere å forstå reglene for levealdersjustering og reglene for samordning gjennom et eksempel. Vi viser hvordan tjenestepensjonen skal beregnes for en som er født i 1963-kullet, med 40 års opptjening ved 67 år og 600.000 i lønn. Vær klar over at dette eksempelet ikke vil gjelde i praksis, siden 1963-kullet får endret offentlig tjenestepensjon. Årskullet er valgt for å vise hvordan dagens tjenestepensjon på 66 prosent som ofte kalles for bruttopensjon, blir levealdersjustert og samordnet med ny folketrygd.

Her kan du kan lese mer om de nye samordningsreglene som brukes i eksempelet.

Hvor lenge må du jobbe for å få maksimal offentlig tjenestepensjon?