Alderspensjonen kan bli lav for delvis uføre

Blir du så syk at du ikke kan jobbe, kan du ha rett til uførepensjon og uføretrygd. Pensjonen utbetales gjennom den offentlige tjenestepensjonen fra KLP, mens uføretrygden utbetales av Nav.

Kan jeg få uførepensjon fra KLP selv om jeg ikke får uføretrygd fra Nav?

Ja, er du delvis ufør kan du få uførepensjon fra KLP selv om du ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav).

Mens du som hovedregel må være minst 50 prosent ufør for å få utbetalt uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra Nav, kan KLP innvilge uførepensjon for uføregrader mellom 20 og 50 prosent. Det betyr at du kan få uførepensjon fra KLP uten at du har rett til noe fra Nav.

Delvis uførepensjon kan være bra for helsen

Delvis uførepensjon kan gi deg en god balanse mellom hensynet til sykdom og egen helse samtidig som du beholder tilknytningen til arbeidslivet. Det er heller ikke så stort økonomisk tap om du for eksempel jobber i en 60 prosent stilling og har uførepensjon fra KLP for en 40 prosent stilling. KLP utbetaler da full uførepensjon siden du ikke har rett til noe fra Nav.

Det betyr at du kan få mellom 71 og 75 prosent av inntektsbortfallet i uførepensjon fra KLP om du er mindre enn 50 prosent ufør og ikke får noen ytelser fra Nav. Dette gjelder for stillinger med årslønn på mellom 4 G og 12 G (G står for folketrygden grunnbeløp og er for tiden på 101.351). Har du for eksempel lønn fra en 60 prosent stilling og får uførepensjon fra KLP for en uføregrad på 40 prosent, er ikke inntektsnedgangen din så stor.

Men vær klar over at alderspensjonen din kan bli lav

Når du går over til å bli alderspensjonist fra 67 år, blir alderspensjonen din i folketrygden beregnet av den stillingen du har jobbet i. I eksempelet over vil det si en 60 prosent stilling. Har du jobbet i en 60 prosent stilling i mange år, kan alderspensjonen din fra folketrygden bli betydelig mindre enn om alderspensjonen beregnes av en 100 prosent stilling. Reglene i folketrygden tar ikke hensyn til at du har hatt uførepensjon fra KLP når alderspensjonen fra folketrygden beregnes.

Alderspensjonen fra KLP blir derimot beregnet av lønnen du hadde før du ble ufør for den uføregraden du har. Du tjener også opp alderspensjon for den stillingen du jobber i. Men du blir ikke kompensert av KLP for at alderspensjonen din fra folketrygden kan bli svært lav.

Dette gjelder først og fremst de som er unge og som har lite eller ingen opptjening før 2020.

De eldste er delvis beskyttet

De som er født før 1963 med full opptjening ved uttak av alderspensjon er beskyttet mot dette. De som har mange års opptjening i offentlig tjenestepensjon og de som er født etter 1962 og har mange års opptjening før 2020, er delvis beskyttet mot denne effekten. Det skyldes at fradraget for folketrygden, det såkalte samordningsfradraget blir mindre når alderspensjonen blir beregnet. Denne pensjonen kan derfor bli større.

Med uføretrygd fra Nav blir alderspensjonen høyere

Hadde du i stedet blitt 50 prosent ufør eller mer fra start av, ville du også fått uføretrygd fra folketrygden (Nav). Du vil fortsatt kunne få en samlet uføretrygd og uførepensjon fra Nav og KLP på 71-75 prosent av inntektsnedgangen (uføregraden).

Men da tjener du opp alderspensjon i folketrygden av den inntekten du hadde før du ble ufør. Hvis vi legger til grunn at det opprinnelig var en 100 prosent stilling, da blir alderspensjonen din fra folketrygden fra 67 år naturligvis høyere.

Få korrekt uføregrad ved første vurdering

Du får lavere inntekt som ufør desto mer ufør du er, men det kan likevel være fordelaktig å få korrekt uføregrad. Dersom legen og Nav ved første vurdering mener at uføregraden din er 50 prosent eller mer, får du ved overgang til alderspensjon ved 67 år beregnet alderspensjonen fra både KLP og Nav ut fra lønnen du hadde før du ble ufør. Det vil si for den delen du er ufør. Du tjener også opp alderspensjon fra både KLP og Nav av arbeidsinntekten.

Dersom du ikke får innvilget uføretrygd fra Nav første gang fordi uføregraden er for lav, risikerer du å få betydelig mindre i alderspensjon fra Nav fra 67 år enn du ville ha gjort om du også fikk uføretrygd fra Nav.

Hvis det viser seg at du likevel kan jobbe mer enn det uføregraden din sier, da blir uførepensjonen og uføretrygden din korrigert. 

Snakk med legen

For de fleste sitter det langt inne å skulle gå til legen og be om hjelp til å søke om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra Nav. Mange kjemper for å holde seg i en så stor stillingsprosent som mulig, så lenge som mulig. Som regel er man gjennom en periode på arbeidsavklaringspenger, hvor man undersøker hvor mye man klarer å jobbe, og hvilke arbeidsoppgaver som fungerer i den nåværende helsesituasjonen.

I denne utredningsfasen er det fort gjort å strekke seg litt lenger enn man egentlig orker. Derfor er det viktig å lytte til kroppen og ha en god dialog med legen og de som hjelper til med utredningen om hvordan helsetilstanden faktisk er. Det er fort gjort å ende opp med et stort økonomisk tap, fordi man ikke vil akseptere at man er syk og ufør og strekker seg utover reell arbeidsevne.

Be om veiledning

Det kan også være lurt å be om veiledning fra de du har pensjonsordning hos, slik at du er forberedt på hva en delvis uføregrad vil bety for deg økonomisk – både nå, ved økt uføregrad og ved overgang til alderspensjon.

Ikke søk om større uføregrad enn du trenger

Vi synes det er riktig å informere om dette, selv om dette ikke gjelder ytelser fra offentlig tjenestepensjon, men styres av regler for beregning av alderspensjon i folketrygden.

Samtidig er dette en etisk problemstilling på flere områder. En bør selvfølgelig ikke be om større uføregrad enn det man faktisk trenger.

Dette gjelder få, og bare så det er klart, KLP sparer penger på vegne av arbeidsgiverne om flere lar være å søke delvis uførepensjon med lavere uføregrad enn 50 prosent. Men grunnen til at vi skriver om dette, er for å informere deg som er i ferd med å bli delvis ufør.

Vær klar over at alderspensjonen din fra folketrygden fra 67 år kan bli lav om du tar ut delvis uførepensjon uten samtidig å få rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra folketrygden (Nav).