Et militærkupp i Myanmar 1. februar og påfølgende angrep mot sivilbefolkningen med utallige menneskerettighetsbrudd, har ført til internasjonal fordømmelse og sanksjoner mot militære personer og militærkontrollerte enheter.
Konflikt kan innebære særlig høy risiko for
menneskerettighetskrenkelser
Selskaper som har virksomhet i konfliktområder, bør derfor utvise spesielt høy aktsomhet for å unngå å bli involvert i krenkelser av menneskerettigheter og beskytte sårbare enkeltmennesker. KLPs klare forventning er at selskapene har et ansvar for å respektere og beskytte menneskerettigheter i alle land de opererer i, uavhengig av om staten selv overholder disse rettighetene. Av den høye risikoen knyttet til menneskerettighetsbrudd i landet, grunnet den pågående situasjonen, har KLP fulgt opp flere av de investerte selskapene om hvordan de håndterer og mitigerer risikoen.
Det foreligger flere rapporter fra blant annet FN om de økonomiske interessene til militæret i Myanmar. Militæret har to viktige holdingselskaper, Myanmar Economic Corporation (MEC) og Myanmar Economic Holdings Limited (MEHL) som har inngått kommersielle avtaler med flere selskaper, deriblant Adani Ports and Special Economic Zone Limited (Adani Ports).
Adani Ports, er Indias største havneoperatør og inngikk en avtale i 2019 om å bygge Myanmars største containerhavn i byen Yangon, på land leid fra det militært eide holdingselskapet MEC. Leievtalen har en varighet på 50 år.
KLP tok kontakt med selskapet og hadde møte med blant andre administrerende direktør for å forstå hvilke vurderinger selskapet gjorde da de inngikk avtalen og hvordan den pågående situasjonen i landet påvirker selskapets fremtidige virksomhet. Selskapet bekreftet at det ikke ble foretatt en konkret due diligence knyttet til menneskerettigheter forut for avtaleinngåelsen. Selskapet bekreftet også at havnen skal brukes til kommersielle forhold og dette var uttrykkelig regulert av avtalen. På den annen side kunne selskapet heller ikke utelukke at militæret eksempelvis kan gi pålegg og benytte det til militært utstyr, gitt den myndigheten de har i landet.
Ifølge selskapet kunne de vanskelig se at et kommersielt samarbeid kan bidra til medvirkning til brudd på menneskerettigheter.
Vurdering
Det er på det rene at det er en pågående væpnet konflikt i Myanmar, og det kan være en risiko for borgerkrig i landet. Militærkuppet har nok en gang bekreftet at militæret er i stand til å ta i bruk vilkårlig og uforholdsmessig makt mot deler av sivilbefolkningen, og at respekt for grunnleggende menneskerettigheter settes helt til side.
KLPs vurdering er at det er en overhengende fare for at militæret kan bruke havnen til å importere våpen og utstyr eller som havn for sine skip. Dette utstyret spiller en avgjørende rolle i de angrepene som utføres av militæret. Da Adani inngikk avtalen, var offentlig informasjon om overgrepene til militæret tilgjengelig, noe som burde ha gitt Adani rimelig grunn til å være særlig aktsom overfor MEC, som eide grunnen. Som KLP vurderer det, har Adani ikke vært tilstrekkelig aktsom i sitt valg av forretningspartner i et land hvor det har vært pågående væpnet konflikt med svært systematiske og grove angrep i mange år.
Etter en helhetsvurdering er vår vurdering at det foreligger en uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på KLPs retningslinjer gjennom Adanis operasjoner i Myanmar og sitt forretningssamarbeid med militæret i landet.
- KLPKonflikt kan innebære særlig høy risiko for menneskerettighetskrenkelser