Året startet med bekymring for høy og økende inflasjon i USA. Det vil opplagt bli nødvendig for den amerikanske sentralbanken å stramme inn den ekstremt ekspansive pengepolitikken for å kjøle ned økonomien. Dette vil ramme aksjemarkedene gjennom flere mekanismer: Renteøkninger vil bremse ned den amerikanske økonomien, og dette vil alt annet likt redusere inntjeningen i de børsnoterte selskapene. Høyere renter gjør også at alternativet til aksjer blir mer attraktivt. Sist, men ikke minst – renten som framtidig inntjening skal neddiskonteres med (omregnes til dagens verdi) øker. Dette gjør at inntjening langt fram i tid blir mindre verdt. Særlig de amerikanske teknologiselskapene, som alle håper skal tjene mye penger om mange år, blir kursmessig rammet av dette.
Russisk aggresjon mot Ukraina tynger aksjemarkedene
Den siste tiden har den russiske aggresjonen mot Ukraina tynget aksjemarkedene, men fallet har vært overraskende beskjedent tatt i betraktning hvor omfattende krigen er blitt. Det er naturligvis vanskelig å vite hvordan situasjonen vil utvikle seg. Russland og Ukraina er isolert sett ganske små økonomier, så slik sett rettferdiggjør ikke krigen store fall i aksjemarkedene, men det er selvfølgelig alltid en fare for at konflikten kan eskalere ytterligere.
Russland er en stor produsent av olje og gass, og uroen har ført til vesentlig høyere priser. Særlig gassprisen i Europa har steget mye. Nesten 40 prosent av Europas gassforbruk blir importert fra Russland. Høyere gasspriser fører til dyrere elektrisitet både for husholdninger og næringsliv. Mye gass blir også brukt direkte til oppvarming og industrielle formål. Redusert gasseksport fra Russland vil iallfall på mellomlang sikt kunne skade europeisk økonomi merkbart.
Det er som sagt ingen som vet hva som vil skje framover. Historisk sett har det imidlertid sjeldent vært lurt «å kaste kortene» når det ser som verst ut. Skulle det bli storkrig, så er det heller ikke opplagt at myndighetenes første prioritet blir å opprettholde kjøpekraften til bankinnskudd og obligasjoner. Tvert imot har en uforholdsmessig andel av regningen en tendens til å havne nettopp hos slike investorer.
KLP Kapitalforvaltning ekskluderer russiske selskaper
KLP Kapitalforvaltning besluttet 28. februar å trekke seg ut av alle investeringer i Russland. 22 russiske selskaper blir dermed ekskludert. KLP-fondene vil jobbe for å selge fondenes investeringer i disse selskapene.
Beslutningen er begrunnet i at det foreligger en uakseptabel høy risiko for medvirkning til brudd på KLP-fondenes retningslinje som ansvarlig investor gjennom selskapenes virksomhet.
KLP-fondene hadde følgende eksponering i russiske selskaper per 24.02.2022:
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks I - 1,3 % av fondets verdi
KLP Fremvoksende Markeder Mer Samfunnsansvar - 0,6 % av fondets verdi
KLP Fremvoksende Markeder Flerfaktor - 1,9 % av fondets verdi
Per samme dato utgjorde russiske selskaper 1,8% av MSCI Emerging Markets-indeksen.
Per 3. mars 2022 har KLP-fondene solgt de russiske aksjene som det var mulig å omsette i London. Det har imidlertid ikke vært mulig å selge aksjer på Moskva-børsen. Gjenstående beholdninger er verdsatt til null. 9. mars kommer MSCI til å ta Russland ut av Emerging Markets-indeksen. Dette vil også skje til kurs null på alle verdipapirer.
Uakseptabel risiko
Det fremgår av KLP-fondenes retningslinje som ansvarlig investor at KLP Kapitalforvaltning skal gjøre aktsomhetsvurderinger investeringer. Det kan gjøres aktsomhetsbaserte uttrekk av selskaper dersom det foreligger en uakseptabel risiko for å medvirke til brudd på KLP-fondenes retningslinjer basert på en kombinasjon av land-, bransje- og selskapsrisiko.
Risiko for brudd er nå knyttet til Russlands pågående militære invasjon av Ukraina som begynte 24. februar. Den norske regjeringen besluttet i går å fryse Statens Pensjonsfond Utlands (SPUs) investeringer i Russland og vil be Norges Bank (NBIM) starte prosessen med å trekke fondet ut av det russiske markedet. Det er et tydelig signal fra regjeringen at investeringer i Russland som følge av utviklingen, strider med forventninger til ansvarlig og bærekraftig verdiskapning.
Mange av de russiske selskapene KLP Kapitalforvaltning nå ekskluderer har store statlige eierandeler, og den russiske stat vil kunne benytte disse selskapene til å direkte eller indirekte støtte sin krigføring i Ukraina, blant annet gjennom utbytte som går til den russiske stat som følge av eierandelen.
Det er en stor risiko for at selskapene benyttes til å levere energi eller materiale til det russiske militæret, eller på annen måte finansierer krigen. I tillegg har statsoverhodet i Russland en sterk kontroll i landet og kan i prinsippet anvende alle tilgjengelige midler for å få gjennom uforholdsmessige beslutninger. Manglende uavhengige kontrollmekanismer utgjør en stor risiko.
Som ansvarlig investor ønsker ikke KLP Kapitalforvaltning å bidra direkte eller indirekte til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konfliktsituasjoner
Ekstraordinær landbasert eksklusjon
KLP-fondene ekskluderer normalt ikke på land-nivå, og vurderingene skal være knyttet konkret til selskapene. Det er imidlertid ekstraordinære forhold knyttet til risiko for brudd på rettigheter i krig og konfliktsituasjoner, innføring av et omfattende sanksjonsregime og beslutning fra den norske regjeringen om å fryse SPUs investeringer, som etter en helhetsvurdering gjør at KLP Kapitalforvaltning beslutter å ekskludere alle investeringer i Russland.