KLP sine retningslinjer som ansvarlig investor setter tydelige krav til forvaltning og selskapene det investeres i. Den overordnede målsetningen er at KLP ikke skal bidra til brudd på internasjonale normer gjennom sine investeringer. Våpenkriteriet fastslår at «KLP skal ikke være investert i selskaper som utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
FNs traktat om forbud mot kjernevåpen, som har som mål å avvikle kjernevåpen fullstendig, trådte i kraft i januar 2021. For å støtte opp om traktatens hensikt ønsker KLP som ansvarlig investor å ha strengere praksis overfor selskaper som medvirker til opprettholdelsen av kjernevåpen.
I praksis rammer våpenkriteriet først og fremst kontroversielle våpen, til forskjell fra konvensjonelle. Bakgrunnen for dette er først og fremst at kontroversielle våpen ikke kan skille mellom militære og sivile mål. Det gjelder i hovedsak kjerne- og klasevåpen, samt miner som er ment å ramme personell («antipersonellminer»). Kriteriet omfatter i prinsippet også andre typer våpen, som kjemiske og biologiske våpen, men dette er sjelden forekommende.
Begrepene «produksjon» og «våpen» skal forstås vidt, og omfatter all sammenstilling av ikke bare selve våpnene, men også relevante komponenter til disse. Våpenbegrepet omfatter dessuten systemer og plattformer som er ment for bruk av slike våpen, samt komponenter til slike systemer og plattformer. Det er krevende arbeid å få oversikt og informasjon over hva selskapene faktisk produserer. Informasjon om inntekter fra våpen- og forsvarsindustrien er preget av hemmelighold. Etter grundige analyser og forsøk på dialog med selskapene har KLP besluttet å utelukke 14 selskaper. Vurderingene er ikke kun basert på om det foreligger brudd på retningslinjene, men også om det foreligger en uakseptabel risiko for pågående eller fremtidige brudd.