Ofte stilte spørsmål

Vi rapporterer verdiene av fondene dine og hvilke kjøp og salg du har gjort gjennom året til Skatteetaten ved års-slutt. Tallene finner du i den forhåndsutfylte skattemeldingen din.

Alle andelseiere i fondene våre får en års- og realisasjonsoppgave fra VPS i februar. Her kan du se hvilke beløp som hører til de aktuelle postene i skattemeldingen, slik at du kan sjekke at skattemeldingen er korrekt.

Hvert årsskifte blir det utbetalt utbytte fra rentefondet, så lenge at det går med skattemessig overskudd. Utbyttet blir utbetalt som nye andeler (slik at antall andeler i fondet øker) til alle andelseiere per 31.12. Det regnes som skattepliktig inntekt, på linje med vanlige renteinntekter, for de som mottar andelene.

Verdien av andelene blir lagt til andelseierens kostpris, slik at andelseieren ved senere salg av andelene unngår dobbeltbeskatning. På grunn av dette vil fondets avkastning for året som helhet se negativ ut, men andelseieren har altså fått flere andeler uten å betale for dette.

For aksjefond er kostpris innbetalt beløp + skjermingsrente.

For rentefond er ikke kostpris lik innskuddet, men beregnes på følgende måte: Tegningsbeløp – (antall andeler x avkastningsdel)

Eksempel:

Tegningsbeløp: 10 000,-
Avkastningsdel: 5
Antall andeler: 10
Kostprisen blir: 10 000 – (10 x 5) = 9 950,-

Avkastningsdelen er fondets skattepliktige resultat pr andel. Dette tallet kommer frem av endringsmeldingen du mottar fra VPS.

Verdistigningen på aksjefond beskattes først når andelene selges (realisasjon). For 2022 skal det betales 35,2% skatt for realisert gevinst som overstiger skjermingsrenten fram til 6. oktober og 37,84% for salg fra 6. oktober 2022 og for 2023.

For deg betyr dette at årlig avkastning opp til skjermingsrenten vil være skattefri. 

Skjermingsrenten fastsettes etter årsslutt, og tilordnes eieren av aksjeandelen per 31.12. Realisert tap på andelene er fradragsberettiget etter samme sats.

Her er et eksempel på hvordan skjermingsrenten beregnes: 

Utgangspunktet for beregningen av skjermingsrenten er aritmetisk gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik den er publisert av Norges Bank. For 2019 var renten 1,15 prosent. Den publiserte renten skal tillegges 0,5 prosentenheter for å fastsette beregningsgrunnlaget, som da blir 1,65 prosent. Beregningsgrunnlaget nedjusteres med satsen for alminnelig inntekt, 22 prosent, og avrundes til nærmeste tiendedels prosentpoeng. Skjermingsrenten for inntektsåret 2019 er etter dette beregnet til 1,3 prosent.

Her er skjermingsfradraget for de siste 10 årene:

2013: 1,1%

2014: 0,9%

2015: 0,6%

2016: 0,4%

2017: 0,7%

2018: 0,8%

2019: 1,3%

2020: 0,6%

2021: 0,5%

2022: 1,7%

Normalt utbetaler rentefond sin skattepliktige avkastning til andelseierne ved årsslutt. Den skattepliktige avkastningen består av fondets opptjente renter og realiserte kursgevinster/tap på rentebærende papirer. For 2021 og 2022 er skattesatsen 22%.

Utbetaling til andelseierne skjer i form av nye andeler. Utbetalingen skattelegges på lik linje med vanlig bankinnskudd.

Kursgevinster/tap kommer først til beskatning eller fradrag den dagen andelseier selger fondsandeler. Kursgevinster beskattes som ordinær kapitalinntekt. Realisert kurstap er tilsvarende fradragsberettiget.

Ved salg av andeler i rentefond legges FIFO-prinsippet til grunn. Det vil si at det er de andelene du kjøpte først, som blir solgt først.

Ligningsverdien for aksjefond er lik 75% av markedsverdien per 31.12. for skatteåret 2022.

Ligningsverdien for aksjefond er lik 80% av markedsverdien per 31.12. for skatteåret 2023.

Andelens ligningsverdi utgjør 100% av markedsverdien per 31. desember i ligningsåret.

Aksjedelen av fondet beskattes som et aksjefond.

Rentedelen av fondet beskattes som et rentefond.

Renteinntekt skal skattlegges som renteinntekt, og aksjegevinst (fratrukket skjermingsrente) skal skattlegges som aksjegevinst.

Formueskatt: Ligningsverdien er lik 100% av markedsverdien per 31.12 for rentedelen og 75% i 2022 for aksjedelen (80% i 2023).

Norge har inngått avtaler med flere land om automatisk utveksling av opplysninger for å bekjempe skatteunndragelser og internasjonal skattekriminalitet. Avtalene medfører at Skatteetaten vil motta en rekke opplysninger om norske skattyteres finansielle formue og verdier i utenlandske finansinstitusjoner fra utenlandske skattemyndigheter. Avtalene omtales ofte som CRS (Common Reporting Standard) og FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act).

Du kan lese mer om dette på skatteetaten.no

KLP-fondene (registrert og skattemessig hjemmehørende i Norge) har ikke skatteplikt for realisasjonsgevinst på aksjer, uansett hvor aksjene er skattemessig hjemmehørende (Skatteloven § 10-31), dette til forskjell fra aksjeselskaper som kun har fritak for skatteplikt for aksjeinvesteringer innen EØS. For aksjeutbytte som kommer fra et selskap utenfor EØS har også aksjefond skatteplikt. I tillegg kan både aksjefond og andre "selskaper" som eier aksjer i utenlandske selskaper ilegges kildeskatt på utbyttet. Kildeskatten betales til det landet aksjen er hjemmehørende, størrelsen på kildeskatten er avhengig av skatteavtalen mellom Norge og det aktuelle landet.

For andelseiere i KLPs aksje- og kombinasjonsfond som er aksjeselskaper, aksjefond, stiftelser, kommuner/fylkeskommuner etc. gjelder den såkalte fritaksmetoden. Den innebærer at denne type skatteytere er fritatt for skatteplikt ved realisert gevinst og utbytte og har heller ikke fradragsrett for tap ved salg av fondsandelene. (Skatteloven § 2-38). 

Et fond er som et spleiselag for mange sparere. Det er et investeringsfellesskap som lar deg gå sammen med andre sparere om å plassere penger i for eksempel aksjer. Du eier da ikke aksjene direkte, men andeler i fondet.

Pengene i fondet forvaltes av en profesjonell fondsforvalter, som for eksempel KLP Kapitalforvaltning. Det sikrer at forvaltningen skjer på forsvarlig vis, uten at man trenger å kunne så mye om børs og markedsutvikling.

Å spare i fond gir normalt høyere avkastning på sikt enn renten du får på sparekontoen din. Rentene på bankkontoer kan være lavere enn prisstigningen på varer og tjenester. Det betyr at jo lenger du har pengene stående i banken, desto mindre får du kjøpt for pengene. Så dersom du har tenkt å spare lenge, vil det kunne lønne seg å spare i fond. Men det er viktig å gjøre seg kjent med risikoen i fondene man vurderer, slik at man velger fond som passer med det man kan tolerere av svingninger i avkastning. 

Det finnes mange typer fond: Aksjefond, rentefond og kombinasjoner av disse er de vanligste.

Aksjefond har normalt høyere risiko enn rentefond, men også høyere forventet avkastning enn rentefond på lang sikt. 

Husk at det finnes dyre og billige fond. Prisen selskapet som forvalter fondet tar for jobben varierer veldig. Enkelte aktivt forvaltede aksjefond kan ha et årlig forvaltningshonorar opp mot 2 prosent, mens rimelige indeksfond kan ha et årlig forvaltningshonorar under 0,20 prosent. Et dyrt fond må vokse mye mer for at man skal sitte igjen med gevinst etter at honoraret er betalt. Det er derfor viktig å sjekke kostnadene før man investerer i fond.

Å spare i fond er ikke risikofritt, men det er forskjell på fond. Vanligvis har aksjefond høyere risiko enn rentefond. MEN ingen fond er helt uten risiko. Du må være forberedt på at særlig aksjefondene kan svinge mye i verdi, men på lang sikt vil det som regel gå bra siden de gode årene vanligvis mer enn veier opp for de dårlige. Det er derfor viktig å være langsiktig når man sparer i aksjefond. Man må tåle å sitte gjennom dårlige perioder, og ikke få panikk om fondet skulle ha en negativ utvikling en stund.

Fordelen ved å investere i et aksjefond fremfor å plukke enkeltaksjer selv er at risikoen er redusert ved at fondets investeringer er spredt på mange ulike aksjer. Dette gjør at sjansen er svært liten for at du taper alle sparepengene.

Nei. Minsteinnskuddet varierer mellom de ulike fondsselskapene. Hos KLP er minste kjøpsbeløp 100 kroner første gang. Deretter kan man sette inn så lite eller så mye man vil.

Hos KLP kan du også opprette månedlige spareavtaler for minimum 100 kroner per måned.

Du kjøper fond på nettsiden vår. Du trenger BankID. Det vanligste er å betale med trekk fra en vanlig brukskonto eller å sette opp en spareavtale med månedlig trekk. Fondsandelene du har kjøpt plasseres deretter på en egen fondskonto. Når du selger, går pengene den andre veien altså fra fondskontoen til brukskontoen din.

Enkeltpersoner som har BankID kan opprette aksjesparekonto i KLP. Vi tilbyr ikke aksjesparekonto for mindreårige (gavesparing), eller for organisasjoner, aksjeselskap eller lignende.

Aksjefond fra KLP kan stå på vår aksjesparekonto. Vi tilbyr ikke aksjefond fra andre leverandører.

Du kan kun ha én aksjesparekonto hos KLP.

Om du tidligere har opprettet flere ASK-fondskontoer på samme fødselsnummer, blir de behandlet som én konto skattemessig. Det er ikke mulig å skille på ASK-fondskontoene verken skattemessig, eller ved arv eller flytting av aksjesparekontoen til en annen leverandør. 

Vil du spare til andre kan du i stedet opprette flere ordinære fondskontoer, som du kan gi videre som arv.

Det er mulig å kjøpe KLPs fond hos andre tilbydere, dersom du ønsker å spare til andre på ulike aksjesparekontoer. Ta kontakt med de ulike tilbyderne for å undersøke nærmere hvilken løsning de har.

Når du åpner en aksjesparekonto hos oss må du også opprette en ASK-bankkonto.

Du trenger en ASK-bankkonto for å ta ut penger midlertidig av aksjefond uten å realisere gevinst, eller om du vil flytte fond på aksjesparekontoen din til en aksjesparekonto hos en annen leverandør.

Kontoen er rentefri og sperret for annen bruk, og dekket av innskuddsgarantien fra bankenes sikringsfond.

Du kan selge hele eller deler av fondene dine på Min Side.

Der kan du velge mellom å overføre salgsummen til den vanlige bankkontoen din, eller til ASK-bankkontoen i KLP Banken. Overfører du mer enn den opprinnelige investeringen til en vanlig bankkonto må du skatte av gevinsten.

Du kan ta ut hele innskuddet ditt fra aksjesparekontoen og ASK-bankkontoen uten å betale skatt. Det er først når du tar ut gevinst at du må betale skatt.

Vil du få fradrag for tap, må du først ta ut alt fra aksjesparekontoen (og ASK-bankkontoen). Deretter må du gi oss beskjed om å avslutte aksjesparekontoen og ASK-bankkontoen. Tapet vil kun bli godkjent av Skatteetaten etter du har avsluttet aksjesparekontoen.

Du kan overføre hele (ikke deler av) aksjesparekontoen uten at det utløser skatt om mottaker også har aksjesparekonto. Mottakeren vil da overta ditt skattegrunnlag.

Skjermingsrenten er en rente som blir fastsatt av myndighetene hvert år. Den reduserer gevinstbeskatningen for sparere i aksjefond fordi avkastning opp til skjermingsrenten er skattefri. Grunnlaget for beregningen av skjermingsrenten på aksjesparekontoer er litt annerledes enn for VPS-kontoer. For aksjesparekontoer beregnes skjermingsrenten med basis i laveste innskudd på aksjesparekontoen i av løpet av året.

Eksempel:

1. januar har du 100 000 kroner på aksjesparekontoen.

1. april selger du andeler for 50 000 kroner og tar det ut fra aksjesparekontoen.

1. august kjøper du andeler for 150 000 kroner.
31. desember er kostpris på innestående beholdning 200.000 kroner, men skjermingsrenten for året beregnes med utgangspunkt i laveste innskudd i løpet av året (50.000 kroner).
Er skjermingsrentesatsen 1 prosent, så blir skjermingsrenten for dette året 50.000 kroner x 0,01 = 500 kroner. 500 kroner av en eventuell gevinst er altså skattefri.  

Denne informasjonen finner du ved å logge deg inn på VPS Investortjenester.

Du finner informasjon om hvordan du selger fond på denne siden.

Fond kjøpes på to måter; enten som fast månedlig sparing eller som engangsbeløp. 

Se oversikt over alle KLP-fondene og kjøp fond

Disse må du selge hos distributøren du kjøpte de hos.

1. Logg deg inn på Min side

2. Velg "Mine fond" og "Registrer ny bankkonto".

Logg inn på Min Side for en enkel oversikt over din fondssparing. Her ser du din avkastning og fondsbeholdning.

Logg inn på VPS Investortjenester for skatteopplysninger. Her kan du også administrere sparingen din.

Aktiv forvaltning er en strategi som forsøker å oppnå høyere avkastning enn den indeks fondet måles mot. Dette gjøres ved å over- eller undervekte de selskapene som ligger i fondets investeringsunivers.

Tradisjonelle aktive fondsforvaltere har som mål å "slå markedet". Alle undersøkelser viser at i praksis er det nesten ingen forvaltere som greier dette over tid. En viktig forklaring på dette er kostnadene; markedet betaler jo ingen tegnings- og forvaltningshonorarer!

Mer informasjon her

Indeksforvaltning er en strategi der fond følger aksjemarkedets utvikling så tett og kostnadseffektivt som mulig.

Viktigste argument for indeksfond, og som alle undersøkelser viser, er at nesten ingen forvaltere oppnår høyere avkastning enn markedet over tid. En viktig forklaring på dette er kostnadene; markedet betaler jo ingen tegnings- og forvaltningshonorarer!

Mer informasjon her

Et indeksnært fond er et verdipapirfond som forvaltes ”passivt” i forhold til fondets referanseindeks. Indeksert forvaltning kan grovt sett utføres på tre måter:

1. Full replikering, som innebærer at fondet investerer i de samme verdipapirer som indeksen består av, og der papirene inngår i porteføljen med samme vekt som i indeksen.
2. Delvis (partiell) replikering innebærer at indeksen splittes i ulike faktorer (som for eksempel ulike bransjer), og at fondet følger indeks gjennom å investere i samsvar med de ulike faktorenes betydning i indeksen (det vil si uten å investere i nøyaktig de samme verdipapirene som inngår i indeksen).
3. Optimalisert utvelgelse som innebærer at fondet avveier kostnaden av å investere i tråd med indeks mot konsekvensen i form av forventet avkastningsavvik ved å avvike fra indeks. Det foretas en lønnsomhetsanalyse for å vurdere om fondet vil være best tjent med å følge indeks eller avvike fra denne.

Uansett valg av tilnærming, innebærer indeksforvaltning at avkastningen i indeksfondet vil samvariere ganske nært med utviklingen i indeks.

Mer informasjon her

Et aksjefond er en kollektiv investering der flere går sammen i et fellesskap for å plassere penger i aksjemarkedet. Det er enkel, fleksibel og kostnadseffektiv plassering.

Når du investerer i aksjefond kjøper andeler i fondets kollektive investering. Da får du en bredt sammensatt portefølje som reduserer sannsynligheten for store verdifall sammenlignet med kjøp av enkeltaksjer.

Rentefond er en samlebetegnelse for fond som kun investerer i rentebærende papirer (f.eks. sertifikater og obligasjoner) og bankinnskudd. Det finnes to typer rentefond; pengemarkedsfond og obligasjonsfond.

Normalt vil rentefond oppnå bedre rentebetingelser enn det privatpersoner klarer ved å sette pengene i banken.

Et obligasjonsfond investerer vanligvis i rentebærende papirer (fortrinnsvis obligasjoner) med lengre løpetid enn det pengemarkedsfondene har anledning til å gjøre (over ett års rentebindingstid).

I Verdipapirfondenes Forenings standard defineres således et obligasjonsfond som et rentefond som ikke er et pengemarkedsfond.

Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i pengemarkedsinstrumenter, det vil si at fondet ikke kan investere i instrumenter med en rentebindingstid over ett år.

Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som både investerer i aksjer og rentebærende verdipapirer.

Noen av KLP-fondene inngår i en fond-i-fond struktur der et fond investerer i et annet fond.   

Som investor betaler du ikke dobbelt i en fond-i-fond struktur, kun forvaltningshonoraret som er oppgitt for fondet. Fondene som inngår i en fond-i-fond struktur har ulikt førstegangs minsteinnskudd.

Forvaltningshonorar dekker forvaltning og administrasjon. Fondet blir belastet daglig, og kostnaden overføres til forvaltningsselskapet som administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital, og oppgis som årlig rate.

Avkastningen er hvordan verdien i fondet har endret seg i en gitt tidsperiode.

Avkastningen oppstår som følge av utbytte, kursendring og eventuelt valutakursendringer i tilknytning til verdipapirene fondet har investert i. Alle avkastningstall for verdipapirfond er oppgitt netto, det vil si etter fradrag for alle kostnader som fondet blir belastet.

Andelsklasser er en inndeling av andelseierne etter deres størrelse på innskudd i fond. I KLP-fondene har vi delt inn slik:

• P - andelsklasse for kunder som har mindre enn 10 millioner kr i et fond
• S - andelsklasse for kunder som har mer enn 10 millioner kr i et fond

S-klassen har noe lavere årlig forvaltningshonorar enn P-klassen.

Den løpende effektive renten viser hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi de neste 12 månedene, så lenge rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden.

Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar.

En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt.

Forvaltningsselskapene velger en referanseindeks for sine verdipapirfond som har en sammensetning av verdipapirer det er rimelig å sammenligne fondet med sett i forhold til det investeringsmandatet fondet har.

En referanseindeks kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Hvis for eksempel fondets avkastning i en bestemt periode har vært høyere enn referanseindeksens avkastning har forvaltningsselskapet gjort en god jobb.

Litt forenklet er durasjon en veiet gjennomsnittlig løpetid (hvor lang tid det er til rentepapirene forfaller) på porteføljen i et rentefond.

Risiko er et mål på hvor mye fondets kurs svinger i verdi. Svinger fondets verdi mye har det høy risiko, men også større mulighet for høy avkastning. Aksjefond har normalt høy risiko. Fond som svinger lite i verdi har lav risiko, men også mindre mulighet for høy avkastning.

Pengemarkedsfond og andre rentefond har normalt lav risiko.

Mer informasjon her

Hvis du vil spare kortsiktig, det vil si under ett år, er det generelle sparerådet å velge et alternativ med lav risiko. Bankinnskudd eller pengemarkedsfond er vanligvis de beste sparemåtene.

Vil du spare mellom 1-3 år, er det generelle sparerådet å fordele pengene mellom bank og pengemarkedsfond og obligasjonsfond.

For langsiktig sparing over fem år, er det generelle sparerådet å fordele pengene mellom bank og pengemarkedsfond, obligasjonsfond og aksjeindeksfond. Hvor mye som plasseres i hver kategori, er avhengig av hvilken risiko du kan og vil ta.

For langsiktige sparing over ti år, er det generelle sparerådet å spare i aksjeindeksfond.

Mer informasjon her

Oslo Børs har et betydelig innslag av råvarebaserte selskaper i sin aksjesammensetning. Aksjekursene i disse selskapene svinger mye og Oslo Børs/norske aksjefond har derfor isolert sett ekstra høy risiko.

Ved å inkludere internasjonale aksjer i porteføljen kan du gjøre sparingen din mindre risikabel, uten at dette i særlig grad reduserer forventet avkastning. De fleste velger derfor å ha mesteparten av sparingen i internasjonale aksjefond.

Faktorfond er fond som investerer i aksjer med spesielle særtrekk (faktorer), som historisk har gitt høy avkastning. KLP har valgt å investere i tre særtrekk som vi tror spesielt på: verdi, kvalitet og lav volatilitet.

Verdi: Selskaper som blant annet handler på lavt pris/bok - forhold. Det vil si at markedsverdien av aksjene er lav i forhold til den bokførte egenkapitalen i selskapet.

Kvalitet: Selskaper som driver godt, f.eks. ved at de har høyere avkastning på egenkapitalen enn sammenlignbare selskaper.

Lav volatilitet: aksjer som svinger mindre opp og ned enn gjennomsnittet.

I tillegg til verdi, kvalitet og lav volatilitet, investerer dette fondet bare i mindre selskaper. Historisk sett har mindre selskaper gitt mer avkastning.

I tillegg til verdi, kvalitet og lav volatilitet investerer dette fondet kun i selskaper i fremvoksende markeder (Kina, Sør Korea, Taiwan, India og Brasil er viktige land).

Selv om alle aksjene i verden beveger seg stort sett i samme retning, viser historien at investeringer i disse landene kan gi en helt annerledes avkastning enn tilsvarende investeringer i mer modne markeder som USA, EU og Japan. Dette gjør fremvoksende markeder til et interessant investeringsunivers med hensyn til diversifisering.

Vi benytter oss av egenutviklede IT-verktøy for å gjøre forvaltningen av fondene så effektiv og kontrollert som mulig. Det gjør at vi kan overvåke og følge et stort antall aksjer, og raskt utnytte muligheter som oppstår i markedet. KLP har et eget team med lang erfaring innenfor handling med aksjer som hjelper oss å holde handelskostnadene for fondene lave.

Ja, alle våre fond følger retningslinjene våre. Selskaper som er på eksklusjonslisten, kjøpes ikke inn uansett hvor gunstige de måtte være ut i fra et faktorperspektiv.

Månedlig sparing, eller spareavtale, betyr at du kjøper fondsandeler automatisk hver måned.

Du velger beløpet du vil spare hver måned, og det trekkes automatisk fra kontoen din.

Du oppretter månedlig sparing under dine fond på Min side. Med månedlig sparing vil du over tid kjøpe fondsandeler både når markedet er på høye og lave nivåer. Du trenger altså ikke bekymre deg for om du velger riktig eller galt tidspunkt for plasseringen, siden det jevner seg ut over tid.

En spareavtale, også kalt månedlig sparing, betyr at du kjøper fondsandeler automatisk hver måned ved at et fast beløp trekkes automatisk fra din bankkonto.

Betalingene aktiveres med avtalegiro som du oppretter fra din nettbank. Risikoen for å plassere større summer på et ugunstig tidspunkt reduseres ved månedlig sparing i forhold til engangsbeløp. Med månedlig sparing vil du over tid kjøpe fondsandeler både når markedet er på høye og lave nivåer. Du trenger altså ikke bekymre deg for om du velger riktig eller galt tidspunkt for plasseringen, ettersom dette jevner seg ut over tid

Ønsker du å spare til andre enn deg selv? For eksempel barn eller andre i familien.

Les mer om hvordan du sparer til andre

IPS er en skattemessig gunstig form for pensjonssparing.

• Du kan spare opptil 15 000 kroner i året.
• Du får 22 % skattefradrag på det du sparer, inntil 3 300 kroner.
• Ingen formueskatt på pengene du sparer i IPS.
• Utbetalingene skattelegges som alminnelig inntekt, det vil si med lavere skattesats enn personinntekt.

• Sparepengene er låst til pensjonsformål.
• Utbetaling først etter du har fylt 62 år og må vare til du minst er 80 år (eneste unntak er uførhet).
• Ingen skjermingsfradrag på sparepengene.

Ja, men man bør ikke sette inn mer enn 15 000 kr i året totalt.

Opp til 15.000 kr i året. 

Det er ikke noen grense på hvor mye du kan plassere totalt hos flere tilbydere, men du bør ikke sette inn mer enn 15 000 kr i året. Du får ikke fradrag i alminnelig inntekt eller formuesskatt for beløpet som overstiger grensen, og du risikerer å betale inntektsskatt av beløpet når pensjonen utbetales.

Frem til du fyller 75 år.

Ja. Pensjonskapitalen kan flyttes til andre tilbydere. Våre generelle vilkår for IPS i KLP og myndighetsreglene for IPS forklarer hvordan du kan flytte IPS-kontoen.

Ja, du kan spare til du blir 75 år uavhengig av om du har startet utbetalinger eller ikke.

I den nye ordningen er beløpsgrensen 15 000 kr i året. Beskatningen er gunstigere, og innbetalinger gir fradrag i alminnelig inntekt. Utbetalinger skattlegges som alminnelig inntekt.

I den gamle IPS-ordningen var det ikke symmetri i skattesatsene ved inn- og utbetalinger. Utbetalinger blir beskattet som personinntekt, med en høyere skattesats enn alminnelig inntekt.

Nei. Skattereglene er ulike for de to ordningene, og myndighetene har sagt at midler fra den gamle ordningen ikke kan flyttes inn i den nye.

Nei.

IPS i KLP tilbys av KLP Kapitalforvaltning AS.

Du kan åpne en IPS-konto på klp.no. Her kan du velge mellom åtte forskjellige spareprofiler (fond). Minsteinnskuddet er 100 kr ved enkeltbeløp og 100 kr ved månedlig sparing.

Totalt 0,22% av saldo på pensjonskapitalen årlig.

Kostnaden er den samme uansett hvilken spareprofil du velger. Forvaltningshonoraret i fondet som pensjonskapitalen plasseres i inngår i kostnaden.

Du kan velge mellom åtte spareprofiler:

• KLP Framtid
• KLP Framtid Mer Samfunnsansvar
• KLP Lang Horisont
• KLP Lang Horisont Mer Samfunnsansvar
• KLP Kort Horisont
• KLP Kort Horisont Mer Samfunnsansvar
• KLP Nåtid
• KLP Nåtid Mer Samfunnsansvar.

Vi kaller fondene for spareprofiler fordi de er fond som investerer i et bredt utvalg av andre KLP-fond.

Investeringene i spareprofilene følger en måte som fremmer bærekraftig utvikling, gjennom påvirkning av selskaper til å opptre sosialt og etisk ansvarlig i tråd med internasjonale normer. For å unngå brudd på disse internasjonale normene ekskluderer vi alltid plasseringer i selskaper med vesentlig involvering i kull- eller oljesandbasert virksomhet eller som produserer bestemte typer kontroversielle våpen, tobakk, alkohol, ikke-medisinsk cannabis, pengespill eller pornografi. 

I de svanemerkede profilene tar du samfunnsansvaret et steg videre. I disse profilene investeres det ikke i selskaper som er vesentlig involvert i fossil energi eller konvensjonelle våpen. Samtidig settes porteføljene sammen med en høyere andel av selskaper som er rangert høyt på kriterier innen miljø, sosial ansvarlighet, eierstyring og selskapsledelse. Selskaper med svak rangering på disse kriteriene vektes derfor ned. 

Ja, du kan bytte, men kan kun ha en spareprofil av gangen.

Nei, du kan kun ha en spareprofil om gangen. Du kan bytte mellom spareprofilene våre, men da må du bytte alt som står på kontoen.

Vi tilbyr åtte spareprofiler med ulik risiko (fra 100% til 0% aksjeandel). Du kan bytte mellom disse når du selv ønsker det.

Når du har få år igjen til uttak av pensjon vil vi gi deg veiledning om hva du kan gjøre for å redusere risikoen.

Ja, du kan ha månedlig sparing. Minste månedlige sparebeløp er 100 kr.

Nei, du kan kun ha en IPS-konto. Ett par kan ha hver sin konto og spare inntil 15 000 kr hver per år.

Nei, du må selge deg ut av aksjesparekontoen til en vanlig bankkonto. Så kan du bestille IPS med trekk fra den samme bankkontoen.

Du betaler ikke skatt om du kun tar ut deler av det opprinnelige innskuddet fra aksjesparekontoen, men tar ut gevinst må du betale skatt.

Du skal hvert år få en kontoutskrift som gir opplysninger om årets innskudd, årets avkastning før og etter at kostnadene er trukket fra, årets kostnader og årets utvikling i alderspensjonskapital. I tillegg vil du finne oppdatert informasjon om din IPS-konto under "Pensjon" på "Min Side".

IPS-kontoene blir ikke berørt av en eventuell konkurs i KLP Kapitalforvaltning AS.

Pensjonskapitalen til den enkelte kunde er skilt fra KLP Kapitalforvaltning AS sine midler. Kapitalen oppbevares på separate VPS-kontoer i kundenes navn.

Du kan ta ut penger fra din IPS når du 62 år og senest fra du er 75 år. Om vi får skriftlig beskjed om det, kan utbetalingen starte senere enn 75 år eller ikke bli utbetalt i det hele tatt (inngår da i arveoppgjøret).

Alderspensjon skal utbetales i et fast antall år fra uttak av pensjon og minst til du er 80 år, og minst 10 år.

Det er et unntak fra dette. Det er om du ikke har spart nok til å få minst 20 % av folketrygdens grunnbeløp (G) årlig. Da vil utbetalingstiden bli satt ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 20 % av G.

Dersom du har spart mindre enn 20 % av G vil kapitalen bli utbetalt i en engangssum.

Du må beregne skatten selv. IPS blir utbetalt uten at det blir trukket skatt, og KLP trekker ikke denne skatten for deg.

Utbetalinger fra IPS skal beskattes som alminnelig inntekt og du kan risikere å få restskatt.

For å unngå restskatt kan du:

• Sette av 22 % av IPS-utbetalingene dine hver måned.
• Betale innen 31. mai neste år. Da slipper du rente på restskatten.
• Bruke kontonummer og KID-nummer fra Skattemeldingen, som du finner på Altinn.

Utbetalt IPS blir rapportert til Skatteetaten og skal komme automatisk på Skattemeldingen. Vi anbefaler likevel at du sjekker skattemeldingen mot årsoppgaven du får fra oss.

Dersom du dør og det er mer kapital igjen på IPS-kontoen din, blir pengene utbetalt til dine etterlatte. Hvem som får utbetalingene følger arveloven.

Det utbetales først en årlig barnepensjon på 1G i året til barnet fyller 21 år.

Dersom du ikke har barn eller har en sparebeholdning som er større enn det som kreves for å utbetale barnepensjon, vil ektefelle, samboer eller registrert partner få utbetalt resterende som pensjon over 10 år etter din død. Utbetalingene forutsetter at det er nok oppspart kapital.

Dersom du ikke har barn, ektefelle, samboer eller registrert partner, utbetales kapitalen som et engangsbeløp og blir fordelt mellom arvinger etter reglene i arveloven og testamente.

Hvis du har rett til uføreytelser fra folketrygden (arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd), kan du starte utbetaling i samsvar med den uføregraden Folketrygden setter. Det utbetales så lenge du har kapital i beholdningen og rett til uføreytelse fra Folketrygden. Utbetalingen blir beskattet som alminnelig inntekt.

Ønske om tidlig utbetaling sender du i vårt kontaktskjema (velg Individuell Pensjonssparing - IPS). Vi vil deretter sende deg et skjema for oversendelse av uførevedtak/samtykke til behandling av personopplysninger. Du fyller ut disse dokumentene, og returnerer det sammen med uførevedtaket fra NAV ved å laste opp alt i det samme kontaktskjemaet.
Alternativt kan du returnere og sende alt per post til: KLP Kapitalforvaltning AS, Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo.

Det er viktig at du gir oss beskjed om endringer i uføregraden eller vedtak fra Folketrygden som påvirker retten du har til utbetaling av IPS. Dette gjør du ved å kontakte oss i kontaktskjemaet.

Ja. IPS-utbetalinger tas med som pensjonsinntekt når egenandel for sykehjemsplass beregnes.

Du kan flytte IPS til oss ved å fylle ut dette skjemaet.

Legg merke til punktet om kundeetablering. Øverst på skjemaet er det forklart hvordan du sender det til oss.