I ett relativt nybygd hus på Snarøya utenfor Oslo bor Margrethe og Trygve sammen med de to felles barna, Erle (6) og Eirik (4) samt Margrethes sønn, Herman (15), og Trygves datter, Siri (15), fra tidligere forhold. Huset fikk de bygget etter å ha slått sammen salg av tidligere boliger, arv og fornuftig bruk av penger. I denne husholdningen er forbruket lavt, og under konstant overvåking.
– Du ser aldri hele gjengen samlet på kafé eller restaurant samtidig, det har vi blitt enige om å droppe. Men vi prioriterer andre opplevelser, som sesongkort for alle sammen i Tryvann hver vinter. Det er en aktivitet, som vi alle trives med, og dessuten er det min gamle lidenskap, forteller Margrethe.
Hun har vokst opp med sparing, og husker gleden ved å kjøpe sine første slalåmski, som hun hadde spart til, allerede som 11-åring. Også sykkelen med bukkestyre og uten pedalbremse sparte hun til, og denne mentaliteten og forholdet til penger tok hun med seg inn i voksenlivet.
– Vi har fra starten av forholdet snakket sammen om økonomi og har et veldig ryddig opplegg, som vi har kommet fram til sammen. Siden vi både har hvert vårt barn fra tidligere forhold, men også felles barn, har vi funnet vår løsning, som fungerer utmerket for oss. Vi krangler aldri om penger, sier hun.
Lavt forbruk
Parets løsning er å ha en blanding av delt og felles økonomi. Og flere ulike bankkontoer, men ikke for mange.
– Vi har hver vår brukskonto, som vi selv styrer over, også har vi en felles regningskonto og en felles matkonto. Vi planlegger og handler mat en gang hver uke, og har satt opp et budsjett og setter begge to en fast, lik sum inn hver måned på begge disse kontoene, og vi har begge kort til matkontoen. I tillegg har jeg min egen regningskonto, hvor lønnen kommer inn, og herfra overfører jeg penger til en sparekonto og til brukskontoen. Jeg gir meg selv lommepenger, rett og slett, sier hun med en liten latter.
Sånn får du en gebyrfri hverdag.
Ektemannen har en høyere inntekt enn henne siden hun har startet sin egen gründervirksomhet, og derfor er det han som river i ferier når det måtte stå på ønskelisten. Det synes han er helt i orden.
– Å starte for meg selv er så viktig for meg at jeg prioriterer å ha lavere inntekt i en periode, og Trygve støtter meg. Men det betyr at jeg må holde forbruket lavt og hele tiden ha et bevisst forhold til hva jeg kjøper. Vi var begge glade for å kunne bygge et nytt hus, men ingen av oss er spesielt opptatt av interiør, så her har vi funnet gode bruktkjøp eller tatt med møbler fra tidligere forhold.
Spisestuen tok jeg med meg fra mitt forrige hjem, og barnerommene er innredet med bruktkjøp og ting vi har fått, fortsetter hun.
Unngår kredittkortbruk
Margrethe er opptatt av at det man kjøper, om det er ferier eller dyre innkjøp, skal spares til og ikke betales med kredittkort.
– Jeg vet at det er mange, som har flere kredittkort og som drar kortet uten å tenke helt over hvor dyrt det vil bli å betale tilbake på grunn av renter. Vi sparer i stedet, og når man sparer til en flott ferie, så er det en gulrot i seg selv. Jeg ønsker også, som alle andre, å ta med hele gjengen på en flott tur til for eksempel Maldivene nå på vinteren, men det har vi ikke mulighet til akkurat nå. Men når vi drar dit en gang i framtiden, så har vi spart til det, sier hun med et smil.
Også barna har fått inn sparementaliteten med morsmelken, og Margrethes eldste sønn har vært fornuftig og spart penger til en dyr pc.
– Han er overhodet ikke opptatt av dyre klær og ting, men han er som barn av sin tid opptatt av teknologi, og det koster penger. Jeg er veldig stolt over hvor fornuftig han har vært med penger han har fått til jul og bursdag. Den eldste jenta er også veldig flink med et eget budsjett på klær og sminke. Som 15-åring på Snarøya ser man nok av eksempler på høyt forbruk, men jeg er overbevist om at det bare er til barnas beste å lære og ta valg og være bevisst på hva pengene egentlig går til, sier hun.
Hennes stalltips til andre familier, som ikke har helt snøring på hvor pengene blir av hver måned, er å begynne med ukeshandel av mat.
– Her er det mye penger å spare. Det betyr ikke at man skal være gjerrig og ha kjedelige middager, men ved å planlegge middager, frukt og pålegg unngår man bomkjøp og feilkjøp. Vi kaster også mindre mat. Det hender at vi må kjøpe litt grønnsaker eller brød i løpet av uken, men det er aldri snakk om mye. Anbefales, avslutter hun.