Bilde av de involverte i saken
Her sto en tilsvarende bolig som den bak. Den brant ned på under en halvtime. Fra venstre Karsten Tollefsen og Lars Gøran Edquist fra Tønsberg kommune, og Terje Løken og Siri Herlin Walaker fra Vestfold interkommunale brannvesen. Foto: Anita Arntzen

- Sterkt å oppleve brann i egen bolig

Det brenner stadig oftere i kommunale utleieboliger i Norge, og det er de svakeste det går ut over. Tønsberg kommune har tatt dette på alvor. 

Slik forebygger Tønsberg kommune brann i utleieboligene

  • Brannceller: For å oppfylle brannregelverket må alle bygninger oppført før 1985 oppgraderes til sikkerhetsnivået i Byggeforskrift 1985. Det innebærer å gjøre hver boenhet og rømningsveier til egne brannceller.
  • Alarm direkte til 110: Gjennom tett kontakt med brannvesenet ble alarmen fra de automatiske brannalarmanleggene i boligene overført direkte til 110-sentralen, noe som gir en enda tidligere utrykning.
  • Automatiske brannslokkingsanlegg: Slike er til nå installert i 300 enheter. Kommunen startet med de mest risikoutsatte leilighetene – de eldste, og bygninger med flere etasjer og boenheter. Nå pågår arbeidet i de rekkehuslignende boligene.
  • Automatiske brannslokkingsanlegg utløst av røyk hos de aller mest utsatte leietakerne. Vanlige sprinkleranlegg basert på vann utløses ved en ganske høy temperatur, cirka 70 grader. Disse sikrer godt mot brannspredning til andre brannceller, men i brannstartrommet kan det være svært mye røyk før det blir 70 grader, og hvis noen befinner seg i leiligheten er de i fare. Gjennom et prosjekt med FIREEATER, NOKAS, brannvesenet, KLP og kommunen ble det utviklet og tilpasset et slokkeanlegg som løser ut basert på røyk.
  • Komfyrvakt: Mange branntilfeller begynner på og rundt komfyren. Kommunen har nå montert komfyrvakt i stort sett alle boenheter.
  • Trygghetsalarm koblet til røykvarsler: Mange av leietakerne har trygghetsalarm. Sammen med brannvesenet og omsorgsetaten er det utviklet og montert røykvarsler koblet til trygghetsalarmen, som en ekstra sikkerhet.
  • Mobilt brannslokkingsanlegg: For ekstra utsatte grupper kan kommunen installere et mobilt slokkeanlegg som blir utløst av røyk i tillegg til det automatiske sprinkleranlegget.
  • Finne riktig bolig til leietaker: Kommunen har et tildelingsutvalg som tildeler kommunale leiligheter. Utvalget jobber for at sikkerhetsnivået i tildelt leilighet skal være tilpasset beboerens behov.
  • Oppfølging av leietakere: Brannvesenet og hjemmeomsorgstjenesten bruker sjekklister for å avdekke brannrisikoen hos leietaker. Målsettingen er å ha en gjennomgang av dette hos leietakeren en gang per år.

Omkomne i brann

  • Så langt i 2020 har 29 personer omkommet i brann. 15 menn og 14 kvinner (august 2020).
  • Cirka 75 prosent av dem som omkommer i brann er eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige.
  • Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen.

Kilde: DSB (Direktoratet for sikkerhet og beredskap)

- Det er en forferdelig opplevelse å miste det du har i en brann, ikke minst for barn. Boligen er for de fleste barn det trygge stedet. Og selvfølgelig er det enda mer tragisk hvis noen blir skadet og omkommer i brann.

Karsten Tollefsen har bakgrunn i branntjenesten, og har vært på flere brannåsteder enn de fleste. Nå er han prosjektingeniør innenfor brann i Tønsberg kommune. Han forteller at kommunen, etter flere branner i kommunale utleieboliger, tok tak i utfordringen med å sikre boligene.

- Brannrisikoen er størst der. Mange av beboerne er eldre eller lever med rus eller psykiatri, og kan ha liten bevegelsesevne og dårlig reaksjonsevne. Det er både mer sannsynlig at brann oppstår, og at konsekvensene kan bli større når det først brenner, i verste fall med tap av liv og helse.

Tidlig i prosjektet ble de enige om en overordnet målsetting om at ingen skal komme til skade eller omkomme i brann i kommunale boliger i Tønsberg.

- Det verste som kan skje er jo at leietakeren kan bli skadet og omkomme på grunn av brann. I tillegg kommer totalskade på bygninger, sier han.

Kartlegging og bystyresak

Jobben kommunen begynte på er ikke en som blir gjort på noen måneder, det tar flere år. Først kartla de alle boligene sammen med det lokale brannvesenet, og vurderte hvilke tiltak de måtte gjøre for at boligene skal være sikre nok. Og så måtte de få med politikerne.

- Vi er avhengige av penger, og økonomien i Tønsberg har vært dårlig de siste årene. Det er ingen som har rammer i budsjettet til å gjøre et slikt løft, så du må få til en ekstra bevilgning, og da må du ha en god plan og fremdriftsplan. Bystyret i Tønsberg var med på forslaget med én gang, at dette må vi gjøre noe med. Da fikk vi 37 millioner kroner til sikring av kommunale boliger, forteller Tollefsen.

Liv og helse viktigst

Dermed gikk Tønsberg i gang med et grundig brannforebyggende arbeid. Tollefsen forteller om en kontinuerlig og god dialog med KLP, der de er forsikret, både med tanke på hva som er fornuftige tiltak, kurs og opplæring. Det er administrerende direktør i KLP Skadeforsikring Tore Tenold glad for å høre.

Han understreker at KLP, som største aktør innen eiendomsforsikring for kommuner, kjenner på ansvaret for å bidra til gode skadeforebyggende prosesser. 

- Det er en kjent sak at kommunale utleieboliger representerer en betydelig høyere risiko for brann og andre skader. KLP og kommunene samarbeider om å redusere denne risikoen, for å unngå dødsbranner og begrense materielle skader. Da får kommunene også lavere forsikringskostnader, og ikke minst unngår de kostnader for skader på bygningsmassen, sier Tenold.

For Karsten Tollefsen i Tønsberg kommune er det opplagt hva som er den sterkeste driveren hans for å jobbe med brannforebygging i kommunale utleieboliger.

- Når du vet at beboerne er en gruppe med større risiko for at det oppstår brann, og mange ikke har evnen til å greie å komme seg ut hvis det brenner. Det er ingen tvil, det viktigste er å ta vare på leietakerne våre.