Låvedør

Sikkerhetstips mot svindel

Pass opp for svindel! Svindlerne blir stadig mer kreative og forsøker å svindle på SMS, oppringninger, via lenker og på e-post. Aldri oppgi eller del passord og koder for innlogging. 

Her får du informasjon om ulike svindelmetoder, og våre beste tips for hvordan unngå å bli svindlet.

Derfor må du aldri dele BankID og passord med andre

Vi forklarer deg hvorfor det er ulovlig, hvilke konsekvenser det kan ha og hvordan du kan få hjelp, eller hjelpe andre, på en lovlig måte.

Finn ut hvorfor

Få en tryggere digital hverdag

Norsk senter for informasjonssikring har laget et tilbud med gratis kurs. Kursene gir deg akkurat det du trenger å vite for å få en litt tryggere digital hverdag. 

Ta kursene på norsis.no

Har du blitt svindlet? 

Kontakt banken med en gang. Rask beskjed fra deg gir større sannsynlighet for å klare å forhindre at svindelen blir gjennomført. Det vil også hjelpe banken med å varsle andre kunder som kan bli utsatt for det samme.

Du kontakter oss i KLP Banken på telefonnummer 55 54 85 00.

1. Falske SMSer

Typiske falske meldinger er: 

  • Problemer med BankID
  • Mistenkelige transaksjoner på kort eller konto
  • Penger til gode fra Skatteetaten
  • Problemer med levering av pakker (Posten, budfirmaer, og lignende)
  • SMS om å ringe opp et ukjent telefonnummer

Har du mottatt en slik SMS? Ikke trykk på lenken! Lenkene går som regel alltid til en falsk nettside som for eksempel ligner på Skatteetaten sin, og hvor du skal logge inn med BankID. Hvis du logger inn med BankID-en din på en slik falske side, gir du svindlere tilgang til bankkontoen din.

Får du en slik SMS, gå alltid til nettsiden ved å taste inn nettadressen selv - ikke via lenken. 

2. Telefonsamtaler 

Stadig flere svindlere utgir seg for å være fra banken, politiet og andre offentlige foretak. De ber deg om å:

  • Bekrefte innlogging i nettbanken
  • Oppgi passord og innloggingskoder/BankID
  • Dele kort og kontoinformasjon

Banken eller politiet ber aldri om personlige opplysninger som kortinformasjon, aktiveringskoder, passord eller BankID-opplysninger på telefon, SMS eller e-post. 

Hvis du mistenker at det er svindel, legg på og ring opp det offisielle nummeret til banken eller bedriften, og spør om de har ringt deg. 

3. E-post

Sjekk lenkene du får i e-post. Hold musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker logisk. Er du usikker? Ikke trykk på lenken. Selv fra tilsynelatende trygge avsendere bør du være skeptisk.

Gjør det til en vane å gå inn på nettsider ved å taste inn nettadressen selv, og kun bruke kontaktinformasjon hvor du er sikker på hvem den tilhører. 

Les mer om hva du bør gjøre og sjekke hvis du mottar en mistenkelig e-post eller SMS.

4. Falske nettsider og annonser

Vær alltid litt skeptisk til nettsiden når du handler på nett. Svindlerne har blitt gode på å kopierer utseende og logo til kjente nettsider. I tillegg blir det mer og mer av falske annonser som fører til nettsider hvor du blir bedt om å oppgi personlig informasjon. 

På forbrukertilsynet.no kan du lese mer om hvordan du kan avsløre ulike typer nettsvindel

Vanlige typer svindel på sosiale medier:

Svindelen starter ofte med en venneforespørsel, eller en tilsynelatende uskyldig henvendelse. Den  kommer gjerne fra en person med en interessant bakgrunn, som for eksempel en vellykket forretningsmann, modell, eller tidligere amerikansk soldat. 

Når det er opprettet kontakt, flyttes gjerne dialogen over til SMS og telefon. Svindleren deler bilder, men unngår å bruke video i samtalene. Svindleren bruker gjerne flere måneder på å bygge opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk.

Når tilliten er etablert, oppstår det uforutsette hendelser og problemer. Svindleren begynner derfor å be om penger for å løse problemene sine. Og det fortsetter gjerne bare å dukke opp flere og flere hendelser som krever penger for å løses. Resultatet er at offeret bruker mer og mer av sine oppsparte midler, og i verste fall tar opp lån for å hjelpe "kjæresten". 

Svindlerne er veldig godt organisert, og setter opp falske annonser på nett, profesjonelle nettsider og nyheter på lokale språk. Dette gjør de for lokke offeret til å tro at de er legitime, og profesjonelle aktører.

I denne typen svindel brukes ofte kjendiser, eller kjente merkevarer vi stoler på. Den misbrukte kjendisen anbefaler en spesifikk investeringsform, og garanterer avkastning og stor gevinst. De legitime aktørene vil aldri opptre på denne måten. 

Enkel huskeregel: Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det. 

Du blir gjerne kontaktet per SMS, e-post eller Messenger. 

I denne svindelmetoden har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over mobilen eller facebook/instagram kontoen til vennen din, og bruker den til å svindle venner, familie og bekjente.

Mottar du uvanlige og merkelige henvendelser fra venner eller familie som er i trøbbel - ring tilbake og sjekk at dette faktisk stemmer. Ikke overfør penger hvis du er i tvil. 

Dette er en svindelmetode som har blitt mer og mer populær de siste årene, og på engelsk kalles det "sextortion scam". I denne svindelmetoden påstår svindleren at hen har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi. 

Svindleren henviser oftest til en Bitcoin-adresse, som offeret må betale til for at den påståtte filmen skal slettes. Hvis ikke, deles videoen med offerets e-postkontakter.

I virkeligheten har ikke svindleren hatt tilgang til webkameraet, og det finnes ingen slike filmer. 

Innvestering i kryptovaluta og virtuelle penger har blitt mer og mer populært. I takt med populariteten, øker dessverre også svindelen. 

Mange falske investeringsplattformer ser veldig profesjonelle og legitime ut. Ofte starter svindelen med at offeret må opprette en bruker på den falske plattformen, og blir oppfordret til å overføre penger fra nettbanken for kjøp og salg av kryptovaluta eller virtuelle penger. 

Det skjer også at offeret blir oppringt av falske meglere som skal hjelpe med å investere. Det som bør få varsellampene til å lyse er om de garanterer deg god avkastning. 

I denne typen svindel sender svindleren e-post, meldinger eller skriver innlegg på sosiale medier hvor de utgir seg for å være banker som tilbyr lån på dagen, og lav rente mot et lite forskuddsgebyr. 

Svindlerne ønsker med denne svindelmetoden å få tilgang til din private BankID. Hvis BankID havner i feil hender kan andre søke om lån i ditt navn - så husk at BankID er personlig, og at du aldri skal gi fra deg passord og kodene. 

Før du donerer bør du sjekke om organisasjonen finnes. Det kan du gjøre på innsamlingskontrollen.no. 

Der finner du oversikt over seriøse organisasjoner som er godkjent av Innsamlingskontrollen.

  • Svindlerne spiller alltid på tillit, frykt eller fristelser.
  • Er det for godt til å være sant, så er det som regel det.
  • Svindlerne gir som regel inntrykk av at noe haster, og de forsøker å stresse situasjonen for å få deg til å gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort. 
  • Er lenker eller innholdet du mottar, noe du forventer å få fra avsender?
  • Ikke del BankID passord eller innloggingskoder med noen.

Verdt å vite

Middelaldrende kvinne sitter ved datamaskin på kafé.

7 tips til sikker netthandel

30.01.23

Som alltid med netthandel, er det viktig å være på vakt så du ikke utsetter deg for risiko. Her er våre beste tips til en sikker handel på nett.

Redningsbøye svartisen

Kortvettreglene

09.01.23

På samme måte som fjellvettreglene hjelper deg å planlegge og gjennomføre trygge turer, hjelper kortvettreglene deg til trygg bruk av bankkortet. 

 

Omvendt skygge

Derfor må du ikke dele BankID og passord med andre

10.10.22

Har du noen gang logget inn med BankID-en til noen andre bare for å hjelpe? Eller kanskje har du lånt bort din egen BankID for å få hjelp? Det bør du ikke gjøre! BankID-en er din digitale identitet, og skal ikke deles med noen.

Vi forklarer deg hvorfor du ikke skal dele BankID informasjon, hvilke konsekvenser det kan få, og hvordan du kan få hjelp eller hjelpe andre.