De møter liv og død, sykdom og livsglede på jobben. Belastninger knyttet til å jobbe med mennesker kan stå for så mye som 30-40 prosent av sykefraværet i det offentlige. Hva kan vi gjøre med det?
De opplever jobben som meningsfull, men er også utsatt for store følelsesmessige belastninger. De møter liv og død, lærelyst og skolevegring, sykdom og livsglede, og må forholde seg profesjonelt til det.
- Alle som jobber med å hjelpe andre vet at arbeidsdagen består av å motta og forholde seg til andres følelser. Det er lett å forstå at det kan være svært krevende, og spesielt når du må prioritere tid og ressurser, sier Vibeke Os Bratlie, fagansvarlig for HMS i KLP.
Hun mener det er logisk at det å jobbe i førstelinja også kan innebære store og spesielle belastninger. Det spesielle er at det ikke har vært rettet oppmerksomhet mot det før nå.
- I dag er det gjort mye for at ansatte innenfor petroleum, offshore og industri skal ha en trygg og god arbeidshverdag. Det er fordi det har blitt satset økonomisk på forskning og utvikling, teknologi, lover, regler og etikk. Dessverre det det verre stilt de med typiske kvinneyrkene i offentlig sektor, sier hun.
Må tenke nytt om HMS
Pionerer innenfor arbeidet med HMS i offentlig sektor er Hans Jacob Busch, tidligere leder av arbeidsmiljøseksjonen i Trondheim kommune, og Solveig O. Ose, seniorforsker ved SINTEF. I boka «HMS i offentlig sektor – forebygging av sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet» trekker de frem at det nå er på tide å tenke nytt om HMS på arbeidsplasser der ansatte eksponeres for folk.
- Vi har kommet langt i arbeidet med like rettigheter for kvinner og menn i arbeidslivet, men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder et sikkert vern på jobben. Derfor er det gledelig at forskerne ser nærmere på hvilken risiko emosjonelle belastninger utgjør, og at de understreker at dette er et område vi trenger mer forskning og kunnskap. Det trengs for at vi skal kunne sette inn riktige tiltak, sier Vibeke.
Les også; Hvordan ha du det egentlig?
Utvide arbeidsmiljøloven?
Dagens arbeidsmiljølov har definert seks risikofaktorer i arbeidslivet. Alle disse er rettet mot bransjer der det å produsere varer er primæroppgaven. I tjenesteproduksjon derimot skjer leveransen i møte med folk, som for eksempel kunder, klienter, brukere, elever, barn, pasienter, pårørende eller foreldre. Her er hovedoppgaven å hjelpe folk, og da mener forskerne vi trenger en 7. faktor – den emosjonelle.
- Risiko for emosjonelle belastninger og sykefravær skjer i samspillet mellom rolle, hjelper og klient, forklarer Vibeke.
Skap en lade-kultur
Det er naturlig for oss mennesker å regulere følelsene våre. Det er dette som gjør at de som jobber i førstelinjen tåler å stå lenge i emosjonelt arbeid. Selvreguleringen kan skjer både på jobb og i fritiden, men kan gå utover både restitusjon og søvn. For å bøte på dette, foreslår Busch og Ose å etablere en systematikk i form av «ladestasjoner» og utvikling av en «ladende kultur». Det kan for eksempel være etablering av veiledningsgrupper eller jevnlige arbeidsmøter med etisk refleksjon. Det kan også være at kolleger går sammen til spesielt krevende brukere.
- Vi vet at mange kolleger er flinke til å ta vare på hverandre, men kanskje dette kan settes litt mer i system? I tillegg kan bedriftshelsetjenesten ha et mestringssamtaletilbud eller kurs i stressmestring. I de mer akutte tilfellene bør det være tilbud om bistand fra klinisk psykolog, forklarer Vibeke.
Hun understreker at det ikke finnes noen fasitsvar på hvordan man kan møte utfordringene.
-Tiltak må tilpasses lokale forhold, men ett sted å starte er å spørre seg hva som utgjør de reelle belastningene ved jobben.