Når jobben med å hjelpe blir for mye

Solveig Osborg Ose og Hans Jacob Busch har lenge jobbet med å se på langtidsfraværet for dem som har jobber med stor emosjonell belastning.

– Politiet og Forsvaret har systemer som fanger opp slike belastninger for å redusere skadene av dem, men resten av offentlig sektor, der det handler om å gi tjenester til enkeltpersoner og familier i vanskelige situasjoner, har ikke klart å bygge opp et slikt vernesystem som man har i mer mannsdominerte yrker, sier seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF. Hun har forsket på HMS-arbeid i offentlig sektor de siste ti årene, og kommer fra en forskingstradisjon i privat sektor. Forskjellene er store de to stedene.

– Jeg ser nå, etter å ha jobbet med dette lenge, at folk begynner å snakke om offentlig sektor og HMS på en annen måte enn tidligere. Særlig dette med psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø begynner å bli mer og mer aktuelt å ta inn i HMS-arbeidet, sier Osborg Ose.

Andres følelser

Forfatter og foredragsholder Busch, var tidligere ansatt i bedriftshelsetjenesten i Trondheim kommune, hvor han sammen med sine medarbeidere iverksatte flere prosjekter som til syvende og sist pekte på at de emosjonelle belastningene over tid, var en av kjerneårsakene til sykemeldinger i omsorgsyrkene.

– Det er cirka 420.000 ansatte i førstelinje i kommunene, blir de eksponert for folk? Ja, men det er ikke det som er problemet. Utfordringen er at de blir eksponert for livssituasjonen til dem man møter, og følelser knyttet til dette, sier han. Dessverre blir de som opplever dette på jobben ikke fanget opp systematisk, de får ikke den restitusjonen de trenger, og begeret fortsetter å fylles til det renner over, forteller han.

Arbeidsgivere må ta ansvar

Busch mener at alle har behov for restitusjon, det vil si fortløpende å håndtere emosjonelle belastninger, og redusere belastningens konsekvenser.

– Sannsynligvis er det slik at de som står lenge i slike yrker, restituerer seg selv - både på jobb og hjemme. Andre mestrer ikke dette like godt selv, og det er da systematisk HMS blir viktig. Målrettet og god restituerende HMS vil forebygge unødvendig arbeidsrelatert sykefravær, sier Busch.

Osborg Ose understreker at det krever et langsiktig og grundig arbeid for å få til endring, som involverer blant annet verneombud, ledere og tillitsvalgte.

– Offentlige arbeidsgivere må ta på alvor det ansvaret de har for ansattes helse. Jeg opplever at mange i offentlig sektor ikke gjør det i dag: De kan ikke arbeidsmiljøloven eller HMS-forskriften, og tenker at det ikke er relevant for dem. Dette handler mye om kunnskap, sier Osborg Ose.

To kommuner i startgropen

Østre Toten kommune og Arendal kommune ser at emosjonell belastning er en utfordring, og har begge begynt å jobbe med konkrete prosjekter.

– Dette handler om en systematikk vi har jobbet med lenge, sier HR-rådgiver Ella Pedersen i Arendal kommune. Arendal har flere titalls HMS- og kvalitetsutvalg bestående av leder, verneombud og tillitsvalgt som møtes jevnlig. Utvalgene dekker alt fra vernerunden til avviksbehandling.

– Sammen med bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud og hovedtillitsvalgt skal vi jobbe med å få inn en kategori i avviksskjemaet som kan ivareta emosjonell belastning, slik at vi kan få et helhetlig inntrykk og mer innsikt. Med rekrutteringsutfordringene til disse yrkene har vi ikke noe valg. Vi må ta tak i det som er vanskelig for å klare å rekruttere, sier Pedersen. I Østre Toten kommune er man klar til å sette i gang et prosjekt for å se på betydningen av emosjonell belastning.

– Vi har satt det på agendaen og vi skal rigge et system og pilotere det. Formålet er å få en varig effekt som en del av kulturen, en høyere grad av tilstedeværelse og redusere turnover. Kanskje også få ansatte til å stå lenger i jobb. Det skal være bra å jobbe i kommunen, fordi vi har tatt dette på alvor, sier personalrådgiver Turid Sommerstad.

...de får ikke den restitusjonen de trenger, og begeret fortsetter å fylles til det renner over.

- Hans Jacob Busch, Forfatter