Født i 1963 eller senere – jobb med tjenestepensjon før 2020

Alderspensjonen for de som er født i 1963 eller senere kalles fra 2020 for påslagspensjon eller alderspensjon fra 2020 for de som jobber i en stilling med offentlig tjenestepensjon.

Tjenes opp i arbeid og kan tas ut fleksibelt

Du kan tjene opp denne pensjonen gjennom arbeid fra du er 13 år til du er 75 år.

Den tjenes opp fra og med 2020 og kan tas ut uavhengig av folketrygden. Du kan starte uttak av pensjonen helt eller delvis mellom 62 år og 75 år, og du kan motta denne pensjonen samtidig som du får lønn uten at pensjonen reduseres. 

Pensjonsopptjeningen er fra 2020 svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 og senere, men satsene for opptjening er forskjellig.

• Påslagspensjonen tjenes opp med 5,7 prosent av lønnen (pensjonsgrunnlaget) opp til 12 G og i tillegg 18,1 prosent mellom 7,1 og 12 G.

G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 101.351 kroner. 

Tjenes opp i en beholdning og justeres etter uttaksalder

Opptjening av alderspensjonen fra 2020 samles i en beholdning. Denne påslagsbeholdningen blir omregnet til pensjon ved å dele den på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Delingstallene reflekterer forventet utbetalingstid for ditt årskull ved uttaket. Utsetter du uttaket øker den årlige pensjonen for å reflektere at utbetalingsperioden blir kortere. Pensjonen utbetales livsvarig fra uttakstidspunktet.

Alderspensjon opptjent før 2020

Er du født i 1963 eller senere og har medlemstid i offentlig tjenestepensjon før 2020, har du rett til alderspensjon opptjent før 2020. Denne kalles ofte for bruttoordningen. Det er et krav om at samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 3 år.

Kan tas ut mellom 62 og 75 år

Pensjonen kan utbetales tidligst fra måneden etter fylte 62 år og senest fra 75 år. Den utbetales livsvarig. Du kan ikke gradere, endre eller stanse denne pensjonen etter at den er tatt ut, men den kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Beregnes av lønnen du hadde 31.12.2019

Pensjonen skal beregnes av pensjonsgrunnlaget (lønnen) per 31.12.2019 eller pensjonsgrunnlaget på utmeldingstidspunktet om du er meldt ut tidligere.

66 prosent av pensjonsgrunnlaget før fradrag

Har du full tjenestetid utgjør bruttopensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering og samordning med folketrygden. Full tjenestetid kan beregnes som aldersgrensen for stillingen din fratrukket alderen da du først ble medlem i offentlig tjenestepensjon, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Har du lavere tjenestetid enn dette blir pensjonen justert forholdsmessig.

Fradrag for folketrygden kalles samordning

Vær klar over at denne tjenestetiden også benyttes i beregningen av samordningsfradraget for alderspensjon fra folketrygden. 

Alderspensjon som er opptjent før 2020, skal på uttakstidspunktet levealdersjusteres på samme måte som folketrygden og alderspensjon opptjent fra 2020.

Les mer om alderspensjon opptjent før 2020 og hvordan tjenestetiden beregnes.  

AFP blir en livsvarig pensjon

Avtalefestet pensjon (AFP) blir endret fra en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år, til en livsvarig pensjon vi kaller AFP-livsvarig. AFP-livsvarig skal utbetales uavhengig av arbeidsinntekt, alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon for medlemmer født i 1963 eller senere.

Denne pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år, og opptjeningen varer til du er 61 år.

Reglene for AFP for de som er født etter 1962, er ikke vedtatt. Vi beskriver her reglene som partene i offentlig sektor ble enige om i 2018 der det blant annet heter at ordningen skal utformes etter mønster av privat AFP. Partene i privat sektor vurderer for tiden nye modeller for AFP. Det kan føre til endringer i AFP-livsvarig som er beskrevet her.

Pensjonen tjenes opp i en AFP-beholdning med 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. Pensjonsgivende inntekt fra både offentlig og privat sektor teller. Pensjonsgivende inntekt er litt forenklet det samme som lønn.

AFP-beholdningen deles på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og alderspensjonen fra 2020. Du får dermed mer i årlig pensjon om du venter med å ta den ut siden utbetalingsperioden blir kortere.

Det blir en del kvalifikasjonskrav for å få AFP livsvarig. Den skal som hovedregel gis til de som står i arbeid ved 62-års alder. Vi går ikke inn på alle kravene du må oppfylle her, men de som ikke kvalifiserer til AFP-livsvarig kan få det som kalles for Betinget tjenestepensjon.

Les mer om forslaget til AFP livsvarig og kvalifikasjonskravene du må oppfylle

Får du ikke AFP - kan du få betinget tjenestepensjon

AFP-livsvarig krever blant annet at du jobber i en stilling med rett til AFP. Oppfyller du ikke kravene, får du ikke AFP.

Er du født i 1963 eller senere, kan du få det som heter Betinget tjenestepensjon hvis du ikke kvalifiserer til AFP-livsvarig hverken i offentlig eller privat sektor. 

Pensjonene reguleres med lønnsveksten frem til utbetaling

Pensjonsbeholdninger for alderspensjon fra 2020, AFP livsvarig, Betinget tjenestepensjon og pensjonsgrunnlag for alderspensjon opptjent før 2020 skal reguleres med lønnsvekst frem til uttak av pensjon. Etter uttak reguleres pensjonene med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. 

Overgangsregler for de første kullene

Det er innført noen overgangselementer som gjelder de første årskullene som omfattes av ny offentlig tjenestepensjon. Hensikten er å dempe overgangen fra gammelt til nytt system.

Er du født mellom 1963-1967 og har pensjonsopptjening før 2011 kan du få det som er kalt for 2011-tillegg.

Er du født mellom 1963-1970 kan du få det som kalles overgangstillegg hvis du slutter før 67 år.

Grafen nedenfor viser pensjon ved uttak i prosent av sluttlønn for en person født i 1963.

Forutsetninger: Alder er den alderen du jobber til og tar ut pensjon fra. Beregningen er gjort med en lønn på 600.000 kroner og jobb med offentlig tjenestepensjon fra 25 år. 

Grafen illustrerer effekten av å jobbe lenger og å utsette pensjonsuttaket. Effekten er tilsvarende for andre yrkeskarrierer.

Grafen viser pensjon i prosent av sluttlønn. Beregningen er litt forenklet. I praksis skal det være et etteroppgjør etter 67 år. Vi har tatt med effekten av dette direkte i grafen.

Vær klar over at hvis du slutter tidlig kan du få overgangstillegg frem til 67 år. Vi har ikke tatt med dette i grafen fordi det bare utbetales mellom 62 og 67 år.