Hvis du er sliten eller lei av å jobbe, kan du slutte i jobben og ta ut pensjon fra 62 år. Men du får ikke den samme AFP (Avtalefestet pensjon) som eldre årskull får og som er en tidligpensjon. Pensjonen blir dermed lavere, men er du født mellom 1963 og 1970 kan du få det som er kalt for et overgangstillegg.
Avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig ansatte skal komme i tillegg til pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt. Det er det samme prinsippet som gjelder AFP i privat sektor. Det første årskullet som får AFP-livsvarig i offentlig sektor blir 1963-kullet. De som er født i 1962 eller tidligere beholder retten til AFP som førtidspensjon.
Vær klar over at reglene som beskrives her ikke er vedtatt og kan bli endret.
4. Hvis du ikke oppfyller kravene
Slik blir hovedtrekkene i AFP-livsvarig
- En pensjon som utbetales livsvarig for de som er født i 1963 eller senere.
- Den tjenes opp i en AFP-beholdning med 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 101.351 kroner.
- AFP kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Den kan tas ut i tillegg til lønn eller alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Årlig utbetaling blir høyere ved å utsette uttaket inntil 70 år.
- Årlig pensjon beregnes og levealdersjusteres ved å dele AFP-beholdningen på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.
- AFP kan ikke graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset.
- Pensjonen skal reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst slik som alderspensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon.
- Kvalifikasjonskravene for AFP-livsvarig fases gradvis inn for ansatte født i 1963–1966 med en tjenestetid på minst ti år. (Kvalifikasjonskravene beskrives lenger ned.)
- Er du født i 1967 eller senere gjelder de ordinære kvalifikasjonsreglene. Du må blant annet ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig tjenestepensjon 7 av de siste 9 årene ved 62 år.
- Du trenger ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden for å ta ut ny AFP i offentlig sektor.
Hvordan blir opptjeningsreglene?
AFP-livsvarig skal tjenes opp av pensjonsgivende inntekt i folketrygden i alderen 13-61 år. Hvert år skal 4,21 prosent av lønn (pensjonsgivende inntekt) inntil 7,1 G samles i en pensjonsbeholdning (AFP-beholdning). Lønn fra både privat og offentlig sektor tas med. AFP-beholdningen reguleres med lønnsveksten. Verdien av AFP kan bli betydelig for mange.
Hvordan blir AFP-beholdningen regnet om til pensjon?
AFP-beholdningen regnes om til pensjon og levealdersjusteres på uttakstidspunktet ved å dele den på delingstallet slik som tjenestepensjonen eller folketrygd. Det betyr at årlig AFP blir høyere om du venter med å ta ut AFP. Ved uttak etter 70 år skal delingstallet ved 70 år benyttes. Det betyr at det er ulønnsomt å utsette uttaket av AFP etter 70 år.
Hva er kvalifikasjonskravene for å få AFP?
AFP-livsvarig er en kvalifikasjonsordning der du må oppfylle en del vilkår for å få rett til AFP. Oppfyller du ikke alle kravene, får du ikke AFP-livsvarig.
Vær klar over at reglene som beskrives her ikke er vedtatt og kan bli endret.
Følgende vilkår må være oppfylt ved 62 år:
a) Du må ha vært i arbeid hos en virksomhet med AFP i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. Arbeidsforholdet som gir rett til AFP, må være hovedarbeidsforholdet og stillingsandelen minst 20 prosent.
- Ansiennitetstid i AFP-ordningen i privat sektor skal kunne medregnes i vurderingen om ansiennitetsvilkåret ved 62 år i offentlig AFP er oppfylt.
b) Du kan ikke hatt øvrige inntekter som overstiger den pensjonsgivende inntekten fra arbeidsgivere med AFP, i de samme 7 av de siste 9 årene.
c) Du kan ikke være mottaker av pensjon, ventelønn eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt i de siste tre årene før fylte 62 år, hvis den årlige verdien av disse ytelsene er større enn 1,5 G. Uføretrygd og uførepensjon er unntatt fra dette.
- Du kan ikke ha mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.
Følgende vilkår må være oppfylt på uttakstidspunktet:
a) Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en stilling med offentlig tjenestepensjon i de siste tre årene før uttakstidspunktet.
- Du må ha jobbet i minst 20 prosent av en full stilling. Samtidige stillinger legges sammen.
- Det er tillatt med opptil 104 uker fravær som følge av sykdom/skade.
- Det er tillatt med opptil 26 uker fravær uten å være ansatt og reell arbeidstaker ved annen årsak til fraværet enn sykdom/skade, forutsatt at oppholdet ikke er på slutten eller begynnelsen av treårsperioden.
- Du kan på visse vilkår få AFP selv om du er permittert på uttakstidspunktet eller har vært permittert i de siste tre årene før uttakstidspunktet.
b) Du må ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt utgjør minst 1 G på uttakstidspunktet og i det foregående inntektsåret oversteg det gjennomsnittlige grunnbeløpet.
c) Du kan ikke være eller ha vært mottaker av AFP (avtalefestet pensjon) fra offentlig eller privat sektor, særalderspensjon eller betinget tjenestepensjon.
Trenger ikke ta ut folketrygd
Du må ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden for å kunne ta ut offentlig AFP. Men ny AFP i offentlig sektor skal inngå i vilkårsprøvingen for å kunne ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år slik som i privat sektor.
Vær klar over at reglene som beskrives her ikke er vedtatt og kan bli endret.
Kvalifikasjonskravene for AFP-livsvarig skal gradvis fases inn.
Er du født i 1963–1966, men ikke oppfyller de ordinære vilkårene for AFP-livsvarig ved 62 år, kan du likevel få innvilget AFP. Da må du:
- Ha en samlet tjenestetid i stilling med offentlig tjenestepensjon som er minst ti år og
- Ved 62 år ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP i henhold til følgende kvalifikasjonskrav:
Årskull Kvalifikasjonskrav
1963 3 av 5 siste år
1964 4 av 6 siste år
1965 5 av 7 siste år
1966 6 av 8 siste år
Hva skjer om du ikke oppfyller kravene til AFP?
AFP er en kvalifikasjonsordning som blant annet krever at du jobber i en stilling med AFP, for å få rett til AFP. De som ikke oppfyller kravene mister retten til AFP. De som ikke får AFP-livsvarig verken i offentlig eller privat sektor kan få betinget tjenestepensjon.
Jobber du i en stilling med særaldersgrense?
Ansatte med særaldersgrense som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge mellom enten særalderspensjon og betinget tjenestepensjon eller ny AFP.
Skal AFP i offentlig sektor bli som i privat sektor?
AFP i offentlig sektor skal i hovedtrekk bli tilsvarende som AFP i privat sektor. Det skal bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP, uten å tape retten til AFP. Bytter du fra en jobb i offentlig sektor til en jobb i privat sektor uten AFP, kan du likevel miste retten til AFP.
Privat sektor har en skisse for å reformere AFP i privat sektor. Dette kan få betydning for ny AFP i offentlig sektor.
Husk at forslaget til AFP-livsvarig ikke er vedtatt
Dette forslaget til AFP livsvarig er basert på pensjonsavtalen i offentlig sektor fra 3. mars 2018, forslaget som er beskrevet i høringsnotat fra 17.10.2018 og høringsnotat fra 17.11.2022 som har høringsfrist 17.02.2023.
Det er fortsatt uavklarte spørsmål når det gjelder ny offentlig AFP.
Du kan lese gjeldene regler for AFP i privat sektor på afp.no, men husk at disse kan bli endret. Reglene som blir vedtatt for AFP i offentlig sektor, kan dessuten bli forskjellige fra det som gjelder i privat sektor.
