Tjenestepensjonsordningen for folkevalgte var forskjellig før 2014. Den var en bruttopensjonsordning som ga deg 66 prosent i samlet pensjon. En viktig forskjell fra ordinær offentlig tjenestepensjon var at kravet til full opptjening for «folkevalgtpensjonen» bare var 16 år.
Det er litt forenklet to mulige ordninger for deg som er eller har vært folkevalgt etter 2014
- Du kan være med i den ordinære ordningen som gjelder for alle ansatte.
- Du kan være med i den særskilte ordningen som bare gjelder for folkevalgte.
Den ordinære ordningen som gjelder for ansatte
Har kommunestyret/fylkestinget vedtatt at pensjonsordningen for de ansatte også skal omfatte de folkevalgte, kan du som folkevalgt få offentlig tjenestepensjon slik som de ordinært ansatte. Dette ble tillatt fra januar 2014.
Da kan du lese om pensjonsordningen som gjelder for ditt årskull her.
Det kan være noen unntak for deg som er folkevalgt.
Innmeldingskravet for folkevalgte kan være litt annerledes. Er du folkevalgt, må du motta mer enn 1/3 av godtgjørelsen for den høyest lønnede heltidspolitikeren i kommunen eller fylkeskommunen for å bli innmeldt i pensjonsordningen. Din kommune/fylkeskommune kan likevel ha valgt andre regler for sine folkevalgte.
Vær også klar over at det er opp til kommunen/fylkeskommunen om du som folkevalgt skal ha rett til AFP.
Sjekk med kommunen/fylkeskommunen om det er KLP som er pensjonsleverandør for de folkevalgte eller sjekk om du er medlem i KLP.
Den særskilte ordningen for folkevalgte
I 2014 kom det også en ny særskilt pensjonsordning for folkevalgte. Noen få kommuner har valgt å melde sine folkevalgte inn i denne særskilte ordningen. Den følger i prinsippet reglene som er beskrevet i Stortings- og regjeringspensjonsloven, og i detalj Særskilte vedtekter for pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.
Kort fortalt så tjener du opp pensjon med
- 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og
- 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet.
Denne opptjeningen tilføres en pensjonsbeholdning. Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen pluss en sjablonmessig beregnet møtegodtgjørelse.
Du kan velge når du vil ta ut pensjonen mellom 62 og 75 år. Pensjonsbeholdningen din blir omregnet til en årlig pensjon ved å dele den på folketrygdens delingstall eller noen særskilte delingstall på uttakstidspunktet. Dette sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull blir den samme som i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon for ordinært ansatte.
Den årlige pensjonen blir vesentlig høyere om du utsetter uttaket utover 62 år fordi pensjonen da skal utbetales over færre år. Pensjonen utbetales livsvarig fra uttakstidspunktet.
Pensjonsbeholdningen blir regulert med lønnsveksten. Etter uttak reguleres pensjonen først med lønnsveksten (G) og så trekkes det fra 0,75 prosent.
Denne ordningen har mye til felles med folketrygden for de som er født i 1963 eller senere. Det er også store likheter med det som kalles for påslagspensjon eller «Alderspensjon fra 2020», men satsene er litt høyere.
Folkevalgt før 2014
Var du folkevalgt før 2014 kan du ha rett til tjenestepensjon fra ordningen som gjaldt da. Vær klar over at det er begrenset hvor mye du kan få til sammen fra pensjonsordninger før og etter 2014 og fra ordinær offentlig tjenestepensjon. Les mer om ordningen som gjaldt før 2014.
Har du vært folkevalgt tidligere
Du kan ha rett til pensjon fra tidligere verv som folkevalgt. Pensjonen beregnes ut fra tiden og godtgjørelsen som folkevalgt.
Har du vært med i ordningen for de ordinært ansatte etter 2014 er kravet 1 år eller 3 år i samlet medlemstid avhengig av når du var medlem, og når du ble født. Du kan du lese mer i «Hva skjer med pensjonen min når jeg slutter i offentlig sektor».
For å ha rett til tjenestepensjon fra ordningen som gjaldt før 2014 må du ha 1,6 års opptjeningstid. Men du kan oppfylle dette minstekravet, om du også har opptjeningstid etter 1. januar 2014.
Når du går av
Når du går av med pensjon kan utbetalt tjenestepensjon bli litt forskjellig om du går av fra et verv med offentlig tjenestepensjon som folkevalgt, som ansatt i en stilling med offentlig tjenestepensjon eller ikke har offentlig tjenestepensjon.
Historisk sett har pensjonen normalt blitt litt høyere om du har offentlig tjenestepensjon når du går av. Dette gjelder spesielt om du er med i den ordinære ordningen for ansatte og er født før 1963.
Har du all opptjening av offentlig tjenestepensjon etter 2014 og er født i 1963 eller senere blir det ikke slik forskjell på utbetalt tjenestepensjon.
Kan ha rett til uføre- eller etterlattepensjon
Du kan som nåværende eller tidligere folkevalgt også ha rettigheter til uførepensjon og dine etterlatte kan ha rett til ektefelle-, eller barnepensjon.
Vil du vite mer
Vil du vite mer kan du lese de Særskilte vedtekter for pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner og tillegget til vedtektene.
Her finner du flere vedtekter, blant annet de som gjelder offentlig tjenestepensjon for de ordinært ansatte.
Forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune kan også være nyttig.