– Å gå på jobb er god helse

På bordet til legen Natvig havner alle tilfellene der personer kan ende med en uførhetsgrad på under 50 prosent (altså der man ikke får ytelser fra Nav) og KLP er eneste utbetaler av uførepensjon. Trolig er det ingen i Norge som ser flere slike tilfeller enn KLPs leger.

– Det er i hovedsak det samme sykdomsbildet for de helt uføre og de som er delvis uføre, men det er forskjellig grad av funksjonstap som dermed får betydning på uføregraden, sier Bård Natvig.

Årsakene til uførhet har vært nokså konstante over tid, men med en økende tendens av sammensatte helseproblemer, der en kombinasjon av flere sykdommer leder til uførepensjon. I tillegg til muskel og skjelett-plager, er psykiske plager, utmattelse og søvnproblemer gjengangere.

– Dette gjelder både dem med høy og lav uførhetsgrad. Det er relativt sett en økning av psykiske diagnoser ved uførhet gjennom de siste tiårene, og en del av dette kan nok forklares med at det er blitt litt enklere å snakke om mental helse, sier Natvig. KLPs hovedlege sier at det generelt er noen flere med lav utdanning enn med høy som blir uføre, men forskjellen er mindre tydelig for dem med uførhetsgrad under 50 prosent.

– Noe vi ikke så ofte tenker på er at det er ganske mange som sliter med mye plager som ikke blir uføre, men greier å stå i full jobb. Faktorer som bidrar til at man faktisk kan jobbe med store helseplager er det viktig å bevare og styrke.

Fra ufør til arbeidsfør

Alle som søker om uførepensjon fra KLP får spørsmål om hvor lenge de tror de vil trenge uførepensjonen. – Det anerkjenner den som søker og gir søker et visst medansvar, samtidig som det gir oss et konkret tidspunkt for oppfølgning. Det tror jeg er veldig lurt, sier Natvig. Men er søkernes estimater realistiske?

– De fleste svarer veldig ærlig og realistisk. Det betyr ikke at de er tilbake i full jobb på det angitte tidspunktet, men da får vi gjort en ny vurdering. Det er egentlig bare de deprimerte som svarer dårlig på dette spørsmålet. For dem er det gjerne veldig vanskelig å se at det noen gang kan bli bedre.

Natvig sier at kontakt med arbeidslivet, altså å ikke være helt borte fra jobb, er viktig for at uførhetsgraden skal gå ned.

– Vi har inntrykk av at en langt større andel av dem med uføregrad under 50 prosent kommer tilbake til fullt arbeid enn dem som har over 50 prosent. Og så er det veldig stor forskjell på hvor god arbeidsgiver er til å følge opp og legge til rette og tilpasse arbeidet til den enkelte. Å gå på jobb gir som regel god helse, sier Natvig. Sykepleiere utmerker seg blant dem som ofte kommer tilbake i full jobb etter en periode med mindre enn 50 prosent uførhetsgrad, sier han.

Det tror jeg skyldes en kombinasjon av at det er mange ulike typer arbeidsoppgaver for sykepleiere. Det er stort behov for sykepleierkompetanse og dermed stor motivasjon for nødvendig tilrettelegging fra arbeidsgivers side.

Hvis kontakt med arbeidslivet er så viktig, må jo det å sette riktig uførhetsgrad være like viktig. Hvor enkelt er det?

– Noen tror at leger kan vurdere arbeidsevne nøyaktig i prosent, men dette er skjønnsmessige vurderinger som ikke har nøyaktighet bedre enn i beste fall på «10-prosent-nivå». Så vi ønsker på bakgrunn av det gode og praktiske begrunnelser for å akseptere uføregrader mellom 41 og 49 prosent. Enkelte av dem som søker om uførepensjon rett under 50 prosent gjør det for å unngå saksbehandlingen hos Nav.

– Det kan være forståelig at syke og uføre prøver å unngå to krevende saksbehandlingsprosesser hos både Nav og KLP, men da kan de altså lett havne i det som kalles uførefella uten at de er klar over det.

Hva er uførefella

De som får delvis uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon uten å få noe fra Nav, kan få lavere pensjon fra Nav i framtiden. Dette kalles uførefella.

Enkelt forklart handler det om at delvis uføre går ned i stillingsprosent og får dermed lavere lønn fra arbeidsgiveren. Dersom de senere blir mer ufør, kan Nav helt eller delvis legge lønnen som delvis ufør til grunn i sin beregning av uføretrygd, ikke lønnen de hadde før de ble ufør. De får også lavere opptjening av alderspensjon i folketrygden. Hadde de blitt 50 prosent uføre eller mer, ville de ha fått opptjening i folketrygden for deres opprinnelige lønn før de ble uføre. Slik det er i dag kan to personer med likt utgangspunkt få ulik uføretrygd og alderspensjon fra folketrygden. Den som har jobbet minst, altså vært mest ufør, kan få mest pensjon. Stortinget har nylig bedt regjeringen om å se nærmere på regelverket.

– For dem som har en uførhet rundt 50 prosent, er det veldig viktig å tenke igjennom om de trenger arbeidsavklaringspenger (AAP) og bistand fra Nav for å øke stillingen sin, eller om de fyller vilkårene for uføretrygd fra Nav. Dette er viktig for å unngå å gå i det som mange mener er en uførefelle, sier Natvig.