Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?
2020 er her. Tiåret verdenssamfunnet ifølge forskerne har på å løse klimakrisen. Egentlig burde vi tatt tak for lenge siden, men det har vært vanskelig. Vanskelig for de som bestemmer å ta upopulære valg, og vanskelig for hver enkelt av oss å endre våre vaner.
Les mer om hvorfor det er vanskelig å komme i gang med klimatiltakene, og få tips til hvor du kan begynne.
– Vi har mer enn nok av psykologiske forsvarsmekanismer som beskytter oss mot angst og ubehag, og det er ingen tvil om at klimaproblemstillingen er ubehagelig. Den utfordrer hele vårt levesett, den utfordrer en del av hva vi tror på og vi er ganske gode på å skubbe det som er ubehagelig vekk, forteller psykolog Erik Næss om hvorfor vi ikke kommer skikkelig i gang med klimaarbeidet. Løsningen, er i følge Næss, at vi finner noen enkle, gode første trinn og steg å handle på.
Vi har laget noen tips
Sammen med klimaekspertene i CICERO har vi samlet noen tips som vi håper kan være de første skrittene på din bærekraftsreise. Noen handler om å endre enkle hverdagsvaner, andre om hva du kan gjøre med hjemmet ditt og hvordan du reiser. Som psykolog Erik Næss sier, er det viktigste at man kommer i gang, uansett om det er et lite eller stort tiltak du begynner med.
Klarer du å kutte 4,5 tonn i året er du godt på vei! Her våre 10 enkleste tips, og du kan se omtrent hvor mange kilo CO2-ekvivalenter du kan kutte i året ved å ta de i bruk:
1. Halver matavfallet ditt
- 43 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Med i beregningen er matvarer som kastes som ellers kunne blitt spist. Det vil si at for eksempel eggeskall og beinrester ikke regnes som matavfall. Beregningen er gjort på det gjennomsnittlige matavfallet fra en gjennomsnittshusholdning, men reduksjonen på 43 kg CO2-ekvivalenter i året er per person.
2. Innfør en kjøttfri middag i uka
- 53 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
I utregningen har vi byttet det gjennomsnittlige kjøttinntaket til en person en dag i uka med frukt, grønt og brød-/kornvarer slik at kaloriinntaket er det samme. Ekstra klimafotavtrykk fra frukt, grønt og kornvarene er trukket fra.
3. Etterisoler hjemmet ditt
- 120 kg CO2-ekvivalenter*
Om utregningen:
For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å etterisolere huset sitt, har vi sett på hvor mye strøm som spares.
Hvor mye CO2 du kan kutte avhenger av mange ting. Hvor gammelt huset er, hvilken del av huset du isolerer og ikke minst hvilken type strøm du bruker.
Her har vi regnet ut at en husholdning som bor i et hus på 100 m2 kan spare 2000 kWh (strøm) i året ved å etterisolere taket eller en kald kjeller, og hvis de bruker en nordisk el-miks (den vanligste strømtypen i Norge) vil de kutte utslippene sine med 120 kg CO2-ekvivalenter.
*Utslippsreduksjonen gjelder hele husholdningen. Så hvis dere for eksempel er to stykker som bor i samme hus, må du dele utslippskuttet på to for å finne ut hvor mye ditt personlige utslipp reduseres i året.
4. Installer sparedusj eller halver tiden du bruker i dusjen
- 160 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Varmtvann står for 15-20 % av elektrisitetsforbruket vårt, hvor dusjing er en betydelig bidragsyter. Forutsetningen i denne utregningen er at husholdningen allerede har installert sparedusj, at dusjetiden (tid med rennende vann) halveres fra ti til fem minutter og at personen dusjer daglig.
5. Reis kollektivt, sykle eller gå til jobb en dag i uken
- 208 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Her har vi tatt utgangspunkt i den gjennomsnittlige reiseveien mellom hjem og jobb i Norge, som er på 16,3 km, og det gjennomsnittlige utslippet for biler som bruker fossilt brennstoff. Vi har også tatt høyde for ferier, og kun regnet med at du drar på jobb 47 uker i året.
6. Halver klesforbruket ditt
- 274 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Denne utregningen er basert på utslippene knyttet til nye klær i en norsk gjennomsnittshusholdning i 2012. I 2012 lå det på 1162 kg CO2-ekvivalenter. Her har vi tatt utgangspunkt i at hver person i husholdningen har stått for like stor del av klesforbruket. Det betyr at utslippsreduksjonen gjelder per person.
7. Installer varmepumpe
- 288 kg CO2-ekvivalenter*
Om utregningen:
For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å installere varmepumpe, har vi sett på hvor mye strøm som spares.
Ifølge ENOVA bruker en vanlig enebolig ca. 25 000 kWh i året. Da kan en luft-til-luft-varmepumpe gi besparelser på 4800 kWh i året. Hvis du bruker nordisk el-miks (den vanligste strømtypen i Norge) vil husholdningen kutte utslippene med 288 kg CO2-ekvivalenter.
* Utslippsreduksjonen gjelder for hele husholdningen. Så hvis dere for eksempel er to stykker som bor i samme hus, må du dele utslippskuttet på to for å finne ut hvor mye ditt personlige utslipp reduseres i året.
8. Bytt ut sydenferien med bilferie i Norge eller Skandinavia
- 903 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Nordmenn flyr i gjennomsnitt til utlandet og tilbake til Norge omtrent en gang i løpet av et år. Hvor stort utslippskuttet er vil påvirkes av hva som var det planlagte reisemålet i Syden, hvilken flytype du flyr med og kjørelengde og biltype i den alternative ferien.
I denne utregningen har vi regnet på hvor mange CO2-ekvivalenter en person slipper ut på en flytur tur/retur Oslo-Alicante, og trukket fra CO2-utslippene fra en biltur på 800 km i en bil som bruker fossilt brennstoff.
9. Bytt til el-bil
- 1385 kg CO2-ekvivalenter*
Om utregningen:
Her har vi antatt at en gjennomsnittlig vanlig bil (som bruker bensin eller diesel) som kjører gjennomsnittlig langt blir byttet ut med en gjennomsnittlig elbil som kjører like langt. Utslippene kommer fra forbrenning av drivstoff, produksjon av drivstoff/elektrisitet og produksjon av bilen.
*Utslippsreduksjonen gjelder per elbil for hele husholdningen. Så hvis dere for eksempel er to stykker som deler på en bil må du dele utslippskuttet på to for å finne ut hvor mye ditt personlige utslipp reduseres i året.
10. Dropp weekend-turen til New York
- 2125 kg CO2-ekvivalenter
Om utregningen:
Nordmenn flyr i gjennomsnitt til utlandet og tilbake til Norge omtrent en gang i løpet av et år. Hvor stort utslippskuttet er påvirkes blant annet av hvor langt unna det planlagte reisemålet er og hvilken flytype du flyr med.
I denne utregningen har vi regnet på hvor mange CO2-ekvivalenter en person slipper ut på en flytur tur/retur Oslo-New York.
I følge FNs klimapanel må vi kutte 45 prosent klimagassutslippene innen 2030 for at vi skal nå klimamålet om å begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 ˚C. Politikerne og store selskaper som KLP må ta ansvar for at målet skal nås, men vi som enkeltpersoner må også være med om vi skal klare det. Det gjennomsnittlige utslippet til en nordmann er 10 tonn CO2 i året. Det betyr at vi i snitt må kutte ut minst 4,5 tonn CO2 fra vårt årlige utslipp i løpet av de 10 neste årene.
Det er store forskjeller blant folk når det gjelder klimautslipp. En av de tingene som påvirker utslippet ditt mest er inntekten din. Har du høyere inntekt har du som regel høyere forbruk – og dermed høyere utslipp. Vi som bor i et rikt land bør i tillegg kutte mer enn snittet.
Tipsene vi har laget og regnet på sammen med CICERO er vårt bidrag for å hjelpe deg i gang med å kutte utslippene dine. Det er vanskelig å være helt nøyaktig i denne typen utregninger. Utregningene i tips-listen vår er ikke ment som et nøyaktig måleinstrument, men heller for å gi deg et godt utgangspunkt for å gjøre gode bærekraftige valg i din hverdag og for å vise deg at det faktisk nytter.
Dette gjør vi i KLP
Hvordan ser verden ut når det dagens nyutdannet helsefagarbeider går av med pensjon i 2070-åra? Som kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap skal vi sikre pensjonspengene for dagens og fremtidens generasjoner. Derfor har vi lenge styrt pensjonspengene ut av næringer som er lite bærekraftige. Vi stiller hele tiden strengere krav til selskapene vi investerer i. Og vi ser at det nytter. For vi påvirker hverandre - investorer, næringsliv, kommuner, nasjoner, naboer og venner.
Les om hvordan vi jobber for å få til en raskere utvikling mot et bærekraftig samfunn.
Klimaendringer sa du?
Bli med på Samuel Massies naturfagtime som kort forklarer hva klimaendringer er og hvordan de påvirker oss.
- Psykolog Erik NæssEr det jeg sier jeg er glad i, noe som egentlig er viktig for meg, eller er det noe jeg er glad i fordi jeg har blitt vant til det?
Se psykolog Erik Næss, klimaundrende eventyrer Samuel Massie og KLPs klimaekspert Lars Erik Mangset snakke sammen om utfordringene.
Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?
Vil du vite mer om hvordan CICERO har regnet på utslippskuttene for hvert tips? Last ned hele rapporten som PDF her.
