Hus og hjem

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å etterisolere huset sitt, har vi sett på hvor mye strøm som spares.

Hvor mye CO2 du kan kutte avhenger av mange ting. Hvor gammelt huset er, hvilken del av huset du isolerer og ikke minst hvilken type strøm du bruker.

Her har vi regnet ut at en husholdning som bor i et hus på 100 m2 kan spare 2000 kWh (strøm) i året ved å etterisolere taket eller en kald kjeller, og hvis de bruker en nordisk el-miks (den vanligste strømtypen i Norge) vil de kutte utslippene sine med 120 kg CO2-ekvivalenter.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å installere varmepumpe, har vi sett på hvor mye strøm som spares.

Ifølge ENOVA bruker en vanlig enebolig ca. 25 000 kWh i året. Da kan en luft-til-luft-varmepumpe gi besparelser på 4800 kWh i året. Hvis du bruker nordisk el-miks (den vanligste strømtypen i Norge) vil husholdningen kutte utslippene med 288 kg CO2-ekvivalenter.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å installere et varmestyringssystem, har vi sett på hvor mye strøm du sparer. Et varmestyringssystem gjør det nemlig lettere å regulere temperaturen i ulike rom og skru ned oppvarmingen når rom ikke brukes.

En gjennomsnittshusholdning bruker cirka 16 000 kWh elektrisitet per år. Omtrent 55 % av dette går til oppvarming. Ved å installere et varmestyringssystem estimerer ENOVA at opptil 10-15 % av strømmen kan spares. Når husholdningen sparer 53 kg CO2-ekvivalenter i året har vi regnet med at du ved hjelp av systemet kutter 10 % av det gjennomsnittlige strømforbruket til en gjennomsnittshusholdning.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved å få ny varmtvannsbereder, har vi sett på hvor mye strøm du sparer. I tillegg vil plasseringen av varmtvannsberederen spille inn på hvor stort utslippskuttet er. Står den gamle berederen et sted der den bidrar til oppvarming av huset, slik at du bruker mindre strøm på oppvarming, vil det å bytte til en ny bereder som ikke slipper ut like mye varme gjøre utslippskuttet mindre.

En gjennomsnittshusholdning forbruker cirka 16 000 kWh elektrisitet per år. Omtrent 20 % av dette går til varmtvannsberederen. Ved å skifte den gamle berederen med en ny estimerer ENOVA en besparelse på opptil 30-40 %. Vi har i denne utregningen regnet med at den gamle varmtvannsberederen bidro til oppvarming av huset.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved sette ned innetemperaturen med en grad, har vi sett på hvor mye strøm du sparer.

I utregningene har vi tatt utgangspunkt i en typisk norsk privathusholdning, definert her som en treroms leilighet på 71 m2 som dekker 80% av oppvarmingsbehovet med elektrisitet. Videre har vi regnet at du kan spare 8 kWh i året per m2 i hjemmet ditt per grad man reduserer temperaturen. Vi har også regnet med at boligen bare er oppvarmet i vinterhalvåret.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare ved få solcellepaneler, har vi sett på hvor mye strøm solcellene produserer, hvor mye av andre strømtyper du sparer og hvor mye CO2 solcellene slipper ut når de produseres og kastes.

Utregningene er basert på et anlegg som produsere 4000 kWh. For noen boliger vil det være mulig å installere solceller som totalt sett produserer minst 10000 kWh. Vi har her tatt utgangspunkt i at strømmen fra solcellene erstatter strøm fra en nordisk el-miks (den vanligste strømtypen i Norge), men bruker du strøm laget på kull eller andre fossile brensler vil effekten være enda større.

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare på å ikke pusse opp badet eller kjøkkenet har vi måttet lage noen forutsetninger. Vi har her tatt utgangspunkt i et oppussingsprosjekt som koster 100.000 kroner, og at hver tusenlapp brukt gir cirka 40 kg CO2-ekvivalenter med utslipp.

For å redusere utslippene ved å ikke pusse opp, er det en forutsetning at pengene du sparer ikke brukes på andre ting som gir utslipp. Går pengene på for eksempel en flyreise, vil du kanskje slippe ut mer enn det du sparer ved å ikke pusse opp. 

Om utregningen:

For å regne på hvor mange CO2-ekvivalenter en husholdning kan spare på å ikke kjøpe nye møbler, har vi måttet lage noen forutsetninger. Vi har her tatt utgangspunkt i prisen på møblene, og har her sagt at det er 20.000 kr. For hver tusenlapp brukt på møbler har vi regnet med et utslipp på cirka 50 kg CO2-ekvivalenter.

For å redusere utslippene ved å ikke pusse opp, er det en forutsetning at pengene du sparer ikke brukes på andre ting som gir utslipp. Går pengene på for eksempel en flyreise, vil du kanskje slippe ut mer enn det du sparer ved å ikke kjøpe nye møbler.