Offentlig Tjenestepensjon

Du finner oversikt over medlemskapet ditt på Min Side. Når du har logget inn klikker du på Min Pensjon, og videre på Opptjeningshistorikk i menyen øverst på siden.

Logg inn på Min side

Det er arbeidsgiver som melder sine ansatte inn og ut av pensjonsordningen. Dersom du mener noe er feil, må du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren. 

Har du medlemstid i en annen offentlig tjenestepensjonsordning må du oppgi navnet på pensjonsleverandøren. Da kontakter vi pensjonsleverandøren for å få oppgitt din medlemstid der. Statens Pensjonskasse (SPK) og Oslo Pensjonsforsikring er eksempler på andre pensjonsleverandører av offentlig tjenestepensjon.

Er du medlem i KLP er du meldt inn i pensjonsordningen gjennom jobben din.

De fleste arbeidsgivere i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter i offentlig sektor har avtale om offentlig tjenestepensjon hos KLP. Det er arbeidsgiver som skal melde deg inn i ordningen. De fleste meldes inn i pensjonsordningen hos KLP fra første time de jobber, men enkelte yrker har høyere innmeldingsgrense. Les mer om medlemskapet ditt og når du er medlem.

Tar du ut permisjon avhenger medlemskapet ditt i om du tar ut fødselspermisjon, permisjon med eller uten lønn eller om du har utdanningspermisjon. Les mer om hva som skjer om du bytter jobb eller tar ut permisjon?

Blir du skadet eller syk og ute av stand til å jobbe, kan du ha rett til uførepensjon. Les mer om uførepensjon.

Du trekkes to prosent av lønna, mens arbeidsgiveren din betaler vesentlig mer. Verdien av dette kan bli betydelig for deg eller for familien din. Det sikrer deg solid pensjon, men også rettigheter om du blir ufør og dine etterlatte kan få pensjon om du dør.

Har du vært medlem i KLP eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning tidligere, kan du ha rett på alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

Men du må ha jobbet minimum 3 år i det offentlige.

Er du født i 1963 eller senere og har opptjening etter 2020 kan du få rett til alderspensjon om du har jobbet minst et år i en stilling med offentlig tjenestepensjon. 
 

Les mer om pensjonsrettigheter for tidligere medlemmer

Folkevalgte er ikke ansatt eller omfattet av noen tariffavtale, men kan likevel få offentlig tjenestepensjon. Les mer om tjenestepensjon for folkevalgte.
 

Er du født i 1962 eller tidligere og ikke har full opptjening får du lavere pensjon. Men har du full opptjening og har jobbet heltid skal det ikke ha betydning for din tjenestepensjon. Du kan i noen tilfeller få lavere folketrygd, men da skal du få mer utbetalt i tjenestepensjon.

Har du jobbet deltid i løpet av yrkeskarrieren, blir pensjonsgrunnlaget ditt regnet ut etter en gjennomsnittlig stillingsprosent. For å få full pensjon må du ha vært innmeldt i pensjonsordningen i minst 30 år. Har du vært medlem i mer enn 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved beregningen. Dette skjer uavhengig av om de er på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv.

Det er mulig å trappe ned i stilling og ta ut hel eller delvis AFP (avtalefestet pensjon) fra 62 år uten å tape pensjon fra 67 år. Les mer om AFP.

Er du født i 1963 eller senere får du lavere pensjon om du jobber noen år med lavere lønn. Alle år i arbeid og all lønn opp til 12 G teller for din pensjon.